DEBATT | Thomas Aanstad Evensen
Ikke la hjemmekontoret bli en blindsone
Ledere som godkjenner hjemmekontor, må være trygge på at sikkerheten fungerer også der. Beskyttelsen må følge brukeren, utstyret og tjenestene som benyttes. Den kan ikke være avhengig av at medarbeideren sitter på riktig adresse.
Ved utgangen av oktober hevet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) det nasjonale cyberrisikonivået til høyt. Beskjeden til norske virksomheter var klar: Forebyggende tiltak må gjennomføres, og sikkerhetskontroller må testes for å sikre at de faktisk virker etter hensikten.
For arbeidsgivere med ansatte på hjemmekontor bør denne kontrollen også omfatte arbeidet som utføres utenfor kontornettverket.
Fleksibilitet krever oppfølging
«Mulighet for hjemmekontor» er blitt en forventning for mange arbeidstakere. For noen handler det om å få familielivet til å gå opp, for andre om å slippe pendling eller få noen rolige arbeidstimer uten forstyrrelser. For hytteeiere kan det bety at fredagens arbeidsplass flyttes til fjells, gjerne med en skitur i lunsjpausen.
Hjemmekontor er ikke lenger et unntak. Det er en etablert del av arbeidslivet i 2026.
Samtidig følger det et ansvar med denne fleksibiliteten. Når virksomheten åpner for arbeid utenfor kontoret, må ledelsen være trygg på at sikkerheten fungerer like godt hjemme, på reise og på hytta som den gjør på hovedkontoret.
Tilgang er ikke det samme som beskyttelse
Hjemmekontorene i norske hus og hytter fikk et betydelig løft under pandemien. En bærbar PC ved kjøkkenbordet ble erstattet med fast arbeidsplass, ergonomisk stol og ekstra skjermer. Med noen få tastetrykk logger ansatte seg inn på virksomhetens systemer, applikasjoner og skytjenester, behandler fakturaer og deltar i Teams-møter som om de satt på kontoret.
Alt fungerer som det skal.
Men at noe fungerer, betyr ikke nødvendigvis at det er godt nok beskyttet.
Tradisjonelt har virksomheter lagt stor vekt på å beskytte kontornettverket. I dag utføres arbeid fra mange ulike steder, og sikkerheten må derfor i større grad følge brukeren, identiteten og enheten som benyttes. Hvor medarbeideren befinner seg, bør i seg selv ikke avgjøre hvor godt virksomheten er beskyttet.
På hjemmekontoret, i en hotellobby eller på en flyplass går trafikken gjennom infrastrukturer arbeidsgiveren ikke kontrollerer. Derfor må sikkerheten bygges rundt hvem som ber om tilgang, hvilken enhet som brukes, og om både bruker og enhet oppfyller virksomhetens sikkerhetskrav.
Tillit må kunne verifiseres
Hvem som logger seg inn, må kunne kontrolleres. Det samme gjelder hvilken enhet som brukes, og om den er oppdatert og tilfredsstiller virksomhetens sikkerhetskrav. Tillit bør ikke gis automatisk fordi noen kjenner passordet sitt eller befinner seg på et bestemt nettverk. Moderne sikkerhetsarbeid handler i større grad om kontinuerlig verifisering og kontroll.
Usikrede maskiner eller enheter bør kunne avvises. Mistenkelig aktivitet må kunne oppdages og håndteres raskt. Kontrollmekanismer må fungere uavhengig av om medarbeideren sitter på kontoret, hjemme eller er på reise.
Dette er ikke bare et IT-spørsmål. Det er et lederansvar. Ledelsen må stille krav til hvordan virksomhetens verdier og data beskyttes, og forsikre seg om at tiltakene faktisk fungerer i praksis.
Hvor mye kan én konto åpne?
Virksomheter bør også stille seg spørsmålet: Hvor langt kan en angriper komme dersom én konto blir kompromittert?
Gamle systemrettigheter, prosjektmapper og kundedata kan gi en angriper større handlingsrom enn nødvendig.
I mange organisasjoner har ansatte fortsatt tilganger som ble gitt i tidligere roller eller prosjekter. Gamle systemrettigheter, prosjektmapper og kundedata kan gi en angriper større handlingsrom enn nødvendig.
Derfor bør prinsippet om minste privilegium praktiseres konsekvent. Ansatte bør kun ha tilgang til de ressursene de trenger for å utføre arbeidet sitt, og disse tilgangene bør vurderes og oppdateres jevnlig.
Målet må være å begrense konsekvensene dersom en konto eller en enhet skulle komme på avveie.
Kartlegg risiko – og gjør noe med den
Når NSM nå oppfordrer norske virksomheter til å kontrollere om sikkerhetstiltakene virker etter hensikten, bør også fjernaksess og hjemmekontorløsninger omfattes av gjennomgangen.
Er man sikker på at enheter som ikke oppfyller sikkerhetskravene blir blokkert? Vet man hvor langt en angriper kan bevege seg dersom én brukerkonto kompromitteres? Hvor raskt kan man stenge en tilgang dersom misbruk oppdages?
Først når slike spørsmål er besvart, og eventuelle svakheter er håndtert, har virksomheten et godt grunnlag for å vite om sikkerheten faktisk fungerer slik den skal.
Hjemmekontor skal gi fleksibilitet, ikke økt risiko. Derfor bør norske virksomheter bruke NSMs oppfordring som en anledning til å kontrollere at sikkerheten følger medarbeiderne like godt utenfor kontoret som på innsiden.