Nordiske virksomheter er for dårlige til å utnytte datadrevet innsikt

Data er en ressurs som øker i verdi jo mer den brukes og deles. Få nordiske virksomheter har imidlertid kontroll på egne data, og foreløpig evner de færreste verken å utnytte egne data eller koble dem sammen med data fra andre virksomheter. Andre mangler systemer for å samle inn data og går derfor glipp av store forretningsmuligheter. Dette er blant konklusjonene i en fersk, internasjonal rapport som bør bli en vekker for norske næringslivsledere.

Lovverket i de nordiske landene later til å ha blitt en unnskyldning og en sovepute. Lovverket er utformet for å sikre forbrukernes eierskap til, og kontroll over, egne data. Det er åpenbart viktig, men det er ikke slik at man nødvendigvis må utfordre etikken for å lykkes i å anvende og dele data i ulike deler av verdikjeden. Flere nordiske aktører lykkes med dette, uten å bevege seg utenfor det robuste, og etter mitt skjønn viktige, lovverket på området.

Data som innsatsfaktor

Første bud for norske næringslivsledere er å erkjenne at utnyttelsen av data er en nøkkelfaktor for å nå forretningsmål og sikre gode beslutninger i hele verdikjeden. Evnen til å ta i bruk datadrevet innsikt er faktisk avgjørende viktig for nær sagt alle typer virksomheter. Data er i bunn og grunn informasjon som ved riktig forvaltning gir innsikt og bredere beslutningsgrunnlag, som igjen legger til rette for bedre beslutninger. Enkelte bedrifter har forstått og agert på dette, mens andre forblir passive på et område som vi nå vet kan bli et være eller ikke være-type spørsmål.

Nordiske virksomheter som ikke utnytter mulighetene som genereres av data og datadrevet innsikt vil tape inntekter og risikerer på sikt å miste hele eksistensgrunnlaget når globale, datadrevne selskaper virkelig tar opp konkurransen på vårt eget hjemmemarked.

Generelt opplever jeg at nordiske virksomheter skuler for mye til hverandre, samtidig som farten er mye høyere i flere markeder i verden rundt oss. Det svekker næringslivet i Norge og Norden, og det gjør oss mer sårbare enn vi tror når konkurransen fra datadrevne globale aktører treffer oss.

Geografiske og markedsmessige forutsetninger har gjort at en del globale, datadrevne aktører har ventet med å etablere seg i Norge. Men det er mange bransjer som kommer til å merke konkurransen fra disse i løpet av de neste årene, særlig innenfor sektorer som varehandel og bank- og finans.

Det er ikke helt håpløst. Vår ferske rapport, The data powered enterprise, viser nemlig at forbedringspotensialet også er stort internasjonalt. Derfor er det heller ikke for sent å endre tilnærmingen vår her hjemme om vi snur oss raskt.

Norden kan ta en lederposisjon

Nordiske virksomheter har en unik mulighet til å lære oss å effektivt samle inn og nyttiggjøre oss av tillitsbaserte data innenfor et regelverk som ikke utfordrer personvern og

enkeltmenneskers rettigheter. Lykkes vi med innsamling og bruk av innsikt i tråd med det strenge regelverket, kan Norden virkelig ta en ledende posisjon innen datadrevet innsikt.

Rapporten viser at amerikanske aktører ligger langt fremme på bruken av data. Lovverket på dette området er mer liberalt i USA. Det kan senke terskelen for å tilnærme seg et område som har mange snubletråder ved innsamling og bruk av slik innsikt. Amerikansk næringsliv viser også en større vilje til å eksperimentere med bruken av datadrevet innsikt.

Mangel på tillit til tilgjengelig data kan også være en bremsekloss. På global basis viser rapporten at kun 20 prosent av næringslivslederne stoler på kvaliteten i bedriftens egne data. Blant disse klarer kun 25 prosent å skape inntekter fra dataene. Dette står i sterk kontrast til bedrifter som har tillit til egne data; blant disse greier over 80 prosent å utnytte data til verdiskaping for virksomheten.

Positive ringvirkninger ved bruk av data

For alle norske virksomheter er det i tillegg verdt å merke seg følgende: Virksomheter som rangeres høyest når det gjelder evnen til å anvende data scorer mellom 30 og 90 prosent bedre på målinger av kundetilfredshet, topplinje, effektivitet, og kostnadsbesparelser.

Det er 40 billioner gigabyte med data der ute, mer enn det totale antallet sandkorn på jordkloden. Norske virksomheter må kartlegge hvilke typer data som er relevant for deres virksomhet, og deretter identifisere hvordan dataene kan samles inn, systematiseres og anvendes.

Så gjenstår det å tufte videre drift og beslutninger på data man faktisk kan ha tillit til, og som kan sikre forretningsutvikling og vekst.

Ivar Aune, nordisk leder for Innsikt og Data i Capgemini