Datapoint 2200 gjorde Intel til megastjerne

og IBM som valgte Intels prosessorteknologi. To professorer ved Case Western utviklet på sekstitallet en design for en programmerbar elektronisk krets, men ingen av elektronikkleverandørene var interessert i å lage kretsen.

Terminal

Kalkulatorfirmaet Computer Terminal Corporation, CTC, var derimot interessert. CTC kontakt Intel og Texas Instruments for å realisere designen de kunne bruke til en avansert terminal.

Texas Instrument klarte ikke oppgaven, heller ikke Intel innen tidsfristen, på grunn av problemer med den nye teknologien CMOS (Complimentary Metal on Silicon).

CTC bygget da terminalen med flere elektronikkretser basert datidens TTL (Transistor Transistor Logikk), og lanserte den som Datapoint 2200. På grunn av maskinens raske popularitet endret CTC navn til Datapoint.

Datapoint 2200 var en tynn klient som kunne koble seg opp mot en rekke store datamaskiner, eksempelvis Bull, Burroughs, Control Data, Honeywell, IBM, NCR, RCA og Univac.

Også mot Norsk Data var det mulig å tilkoble Datapoint 2200. I Norge var det Scanvest som i mange år hadde suksess med maskiner fra Datapoint.

Som de første terminalene, var tastaturet integrert i maskinen. Skjermen var bare halvparten av størrelsen på terminaler med sine tolv linjer, hver på 80 tegn. Skjermfargen var grønn, grønn skrift på grønn bunn.

Operativsystemet lå i maskinen og benyttet to standard kassetter for lagring. Ved oppstart ble kassetten med operativsystemet lagt inn. Minnet varierte fra 16 KB til 64 KB.

Siden kom det en rekke forbedringer i takt med teknologiutviklingen.

Fordi Datapoint-maskinene var begrenset i kapasitet, utviklet Datapoint en teknikk for å koble dem sammen i et nett som de kalte Local Area Network med betegnelsen Arcnet. Dette dannet grunnlaget for IBMs lokalnett Token Ring. Begge forsvant siden de ikke benyttet TCP/IP.

Fikk ikke betalt

Siden Intel ikke fikk betalt for utviklingsjobben av CTC, bestemte utviklerne seg for å realisere prosessoren. Det var bedre å få betalt for noe av utviklingskostnadene, fordi konstruksjonen var 85 prosent ferdig.

Prosessoren ble lansert som Intel 8008 i april 1971. Navnet ble valgt fordi prosessoren med sine 8 bit var dobbelt så stor som kalkulator-prosessoren Intel 4004.

Etter ett år var alle kostnader betalt. Intel var overasket, og begynte derfor å reise rundt til kundene for å lære hva de brukte prosessoren til. Dermed fikk de vite om nye behov, som ble innarbeidet i neste konstruksjon, Intel 8080.

Siden fulgte prosessoren på rekke og rad. IBM valgte derfor Intel og Motorola som alternative leverandører av prosessor til sin første pc. Don Estridges team i Florida kom opp med den beste løsningen, hvilket la grunnlaget for at Intel er blitt elektronikkongen.

Sammenlignes den opprinnelige IBM pc med Datapoint 2200 er det lite som skiller dem med unntak av ti års teknisk utvikling. IBM benyttet to fem og en kvart tommers disketter istedenfor kassetter. Datapoint 2200 kan derfor regnes som uropphavet til dagens pc.

Les mer om Moores lov i Computerworlds papirutgave, fredag 22. april 2005, og i helgen på nettet