KI tar ikke jobben fra alle journalister

Det er særlig tre ting journalistikk bygger på; det er bakgrunnssamtaler med kilder, det er kunnskapsbasert totalforståelse og det er vurderingsevne. Formidlingen kommer når første del er tilbakelagt.

Både Microsoft selv og andre har nylig vist til en fersk rapport fra Microsofts forskningsavdeling.

Rapporten har tatt for seg og identifisert hvilke yrker i USA som mest sannsynlig blir påvirket av KI.

Høyt opp på listen finnes journalister, skribenter og forfattere.

La det være helt klart; å forstå og kunne ta i bruk kunstig intelligens i hverdagen er flybensin på arbeidskapasiteten for alle de tre gruppene.

Støtte ikke erstatte

Både klargjøring og sortering av et stort, komplisert materiale og enkle oversettelser er noe KI fikser raskt og enkelt. Det er likevel journalistens ansvar at det som blir brukt av resultatet er riktig og noe den enkelte kan stå inne for, både overfor eget mediehus og overfor publikum.

Ser man litt nøyere på rapporten fra verdens største programvareselskap, så viser den hvilke yrker der kunstig intelligens kan støtte arbeidet – særlig innen forskning, skriving og kommunikasjon – fremfor å erstatte hele yrkesgrupper.

Computerworld har nylig omtalt rapporten. Der går det frem at det ifølge Microsofts seniorforsker Kiran Tomlinson ikke handler om at KI tar over jobbene, men at den forandrer hvordan arbeidet utføres.

Samtidig brukes KI i dag allerede som begrunnelse for å kutte antall ansatte, ettersom teknologien gjør det mulig for færre mennesker å gjøre mer. Microsoft selv har sagt opp over 15.000 ansatte i år, delvis som følge av økt KI-integrering.

Alt er ikke «bits»

Det viktigste materialet KI-løsninger bygger på, er data. Det som ikke finnes lagret et eller annet sted i form av «bits and bytes», er ikke tilgjengelig til bruk for den nettopp kunstige intelligensen. Derav jaget etter generativ kunstig intelligens (GKI), som skulle klare å tenke og resonnere selv.

Samtidig kommer det menneskelige elementet inn i dette bildet, som er akkurat det både forfattere, skribenter og journalister skal leve av nå og i fremtiden.

Et stort norsk mediehus jeg kjenner godt hadde en gang i tiden konsulenter inne som jaktet på muligheter for å kutte i kostnader. En av redaktørene ble spurt om hvor lang tid det tok å skrive en kommentar. Svaret var: «Et kvarter, og 35 års erfaring».

De uvurderlige samtalene

Det hverken KI eller GKI noen gang får tilgang til, er muntlige kunnskapsoverføringer fra opp gjennom historien. Med mindre det er publisert på en eller annen måte. Der ligger også den verdifulle fordelen vi mennesker da faktisk har, fordi vi kan ha samtaler som ikke blir liggende lagret.

All erfaring og kunnskapsbygging jeg bedriver i samtaler med enkeltpersoner lagres i meg. Det er dette jeg lever av som journalist og redaktør.

Jeg får betalt for min vurderingsevne, min evne til å bygge relasjoner med ulike mennesker, evnet til å utnytte teknologier som finnes, og for min evne til å formidle etter min mening redelig journalistikk.

Jeg får også betalt for min nyhetsteft og forståelse for etikken media må(!) forholde seg til for å ha verdi gjennom å være troverdig, riktig og rettferdig.

Det som blir uvurderlig, og umulig å sette en prislapp på, er samtaler mellom mennesker på et fullstendig analogt nivå. På bussen, i kantina, på gata, på fjelltur, på café, på en bar.

Så lenge jeg klarer å holde tritt med utviklingen knyttet til alle fordeler, og automatisering, som kommer gjennom intelligent bruk av kunstig intelligens, er jeg ikke redd for at KI skal ta journalistikken fra meg.

Redaktørstyrte medier har kommet for å bli.