DEBATT | Chintan Patel, Cisco
Hva 2025 legger til rette for i 2026
Hvis 2025 satte fart på forestillingen om hva kunstig intelligens kan bli, er 2026 året bedrifter må omgjøre ambisjoner til praksis. Det handler om å bygge grunnmuren som faktisk gjør kunstig intelligens mulig. Infrastruktur, kompetanse, tillit og ny teknologi vil prege året som kommer.
Bak KI-hypen ligger et omfattende problem. Gammel teknisk gjelder møter ny gjeld relatert til KI-infrastruktur. I jakten på raske resultater bygger mange bedrifter nye løsninger på utdaterte systemer. Data lagres fragmentert, og midlertidige løsninger blir permanente. Resultatet er smarte systemer på svake fundamenter, som ikke er utviklet for dagens krav til ytelse, skala og sikkerhet. Noe som kan bremse både innovasjon og vekst.
Samtidig representerer det en mulighet. I 2026 vil vi se et skille mellom dem som moderniserer infrastrukturen og de som ikke gjør det. Bedrifter som ligger langt bak har mest å vinne. Når det først oppgraderes, kan de tas store sprang. Dersom sikkerhet bygges inn fra start av, så gjør man mer enn å rydde opp i fortiden. Det skapes en robust plattform for videre utvikling.
KI flyttes ut i nettverket
Milliarder av IoT-enheter skaper enorme mengder informasjon hvert eneste år. I 2026 vil flere virksomheter begynne å utnytte denne typen datakilder fullt ut. Telemetri, maskindata og industrielle IoT-strømmer kan analyseres og kombineres av KI på måter mennesker ikke er i nærheten av. Resultatet kan bli nye bransjespesifikke modeller som endrer hvordan hele sektorer jobber.
Men det forutsetter at KI flyttes nærmere der dataene faktisk oppstår. KI i ytterkanten av nettverket gir bedre personvern og er avgjørende i industrielle miljøer. Produksjon, energi og logistikk bruker allerede denne typen data for å redusere nedetid og øke effektiviteten. I 2026 vil utviklingen gå raskere. Nye spesialiserte KI-brikker og mer effektive modeller gjør det mulig å analysere data direkte på enhetene. Samtidig kan modeller trenes på tvers av systemer uten å samle sensitiv informasjon sentralt.
Sikkerhet må være en integrert del av infrastrukturen for at det skal fungere i stor skala. I Europa, Midtøsten og Afrika ser vi allerede hvordan krav til bærekraft, energieffektivitet og regulering driver frem investeringer i regionale sky- og edge-løsninger. Med Europas sterke personvernregler og Afrikas raske vekst innen smarte byer, er regionen i ferd med å bli et testlaboratorium for lokal, edge-drevet innovasjon, og for hvordan sikker og personvernbevarende KI kan tas i bruk i stor skala.
Digital suverenitet i praksis
Digital suverenitet vil ikke stoppe innovasjonen, men flytte den. Det vil gå fra prinsipp til gjennomføring. Strengere krav til datalagring gjør at land og regioner tar større kontroll over egne data og teknologivalg. Noe som vil påvirke hvordan digitale tjenester bygges og hvor de drives.
Det gjelder også kunstig intelligens. Flere vil investere i nasjonal kapasitet, lokal databehandling og KI-modeller trent på regionalt og sensitivt datagrunnlag. Etterspørselen etter suverene skytjenester vil øke. Samtidig ser vi større interesse for regionale leverandører og for lokale eller isolerte datasentre. Det blir neppe en full omlegging av globale løsninger, men mer selektive og mer varierte skystrategier. I tillegg vil det øke behovet for lokal kompetanse.
Identitet blir den nye sikkerhetsgrensen
Utviklingen av deepfakes, manglende innsyn og uklare ansvarsforhold har gjort tillit avgjørende for bruk av KI. Kritiske systemer må beskyttes på en måte som fungerer i distribuerte miljøer der mennesker og digitale agenter jobber side om side. En viktig del av svaret er å bygge sikkerhet og innsikt direkte inn i nettverket slik at KI-systemer kan overvåkes kontinuerlig.
Ifølge Cisco KI Readiness Index, planlegger flertallet av bedriftene i Europa, Midtøsten og Afrika å ta i bruk KI-agenter. Da blir identitetsstyring sentralt. KI-agenter kan bytte rolle og oppgaver raskt, og tradisjonelle identitetssystemer strekker ikke til. Det trengs nye løsninger som er laget for å autentisere og håndtere tillit til digitale aktører.
Tillit handler også om styring. Når grensene mellom menneske og maskin blir mindre tydelige, må bedrifter avklare ansvar, tilgang og kontroll. Det må være klart hvem som gjør hva, hvordan adferd oppfølges og hva som skjer når noe går galt.
Menneskelige systemer må oppgraderes
Kunstig intelligens omtales ofte som en trussel mot jobber eller en motor for vekst. Begge perspektivene overser et viktig poeng. Arbeidslivet er ikke rigget for å utnytte potensialet i KI. Mange virksomheter tar i bruk nye verktøy, men rekruttering, karriereutvikling og kompetansebygging henger igjen i fortiden.
Det handler ikke om manglende vilje hos ansatte, men om strukturer som ikke er tilpasset ny teknologi. For å lykkes må bedrifter bygge nye læringsløp og støtteordninger. I 2026 holder det ikke med grunnleggende KI-forståelse. Det vil kreves kontinuerlig kompetanseutvikling, med bredde fra nettverk og sikkerhet til dataanalyse, programmering og avansert bruk av KI gjennom hele karrieren.
For å lykkes må bedrifter bygge nye læringsløp og støtteordninger. I 2026 holder det ikke med grunnleggende KI-forståelse.
Bedrifter som lykkes, er de som systematisk investerer i egne ansatte. Vi vil se en kraftig økning i etter- og videreutdanning, digitale lærlingeordninger og mer personlige KI-baserte læringsverktøy, særlig i EMEA-regionen der flerspråklige og flerkulturelle arbeidsstyrker er normalen. Skillet mellom teknisk og ikke-teknisk kompetanse blir stadig mindre relevant. Fremtidens nøkkelpersoner er de som kombinerer fagforståelse med teknologi og evnen til å orkestrere KI på tvers av fagområder, og dermed setter intelligens i arbeid på en meningsfull og målbar måte.
Kvanteteknologi i møte med virkeligheten
Kvanteteknologi beveger seg fra teori til praktisk anvendelse. Spesielt innen medisin og fysikk kan den løse problemer som er utenfor rekkevidden til dagens datamaskiner. Samtidig øker behovet for kvantesikker infrastruktur. Flere virksomheter investerer i ny kryptering og i regionale miljøer for kvanteforskning, drevet frem av sterke forskningsmiljøer i Europa og betydelige investeringer i Midtøsten.
Cisco jobber videre med nettverk basert på kvantefysiske prinsipper for sikker kommunikasjon mellom kvantedatamaskiner. En ny brikke gjør det mulig å sende kvantesignaler over eksisterende fiberkabler uten behov for spesialtilpasninger. På sikt kan dette legge grunnlaget for et distribuert kvantenettverk, der forskning og kommersielle løsninger utvikles tett sammen.
På sikt kan dette legge grunnlaget for et distribuert kvantenettverk, der forskning og kommersielle løsninger utvikles tett sammen.
Mot slutten av 2030-tallet kan dette utvikle seg til et kvanteinternett som kobler sammen datamaskiner, sensorer og andre enheter. Resultatet kan bli ekstremt sikker kommunikasjon og helt nye muligheter innen overvåkning av klima, vær og geologiske forhold, og posisjonere Europa og nærliggende regioner som globale ledere innen kvantebaserte løsninger med tydelig, regional og praktisk betydning.
