DEBATT | Cato Lammenes

Norges digitale sokkel: Infrastrukturen som skal bære KI-økonomien
Datasentre for kunstig intelligens er en nøkkel for effektivisering og verdiskapning på tvers av sektorer – og potensielt et nytt, norsk eksporteventyr hvor vi kan videreforedle kraftproduksjon til regnekraft.
Årets største teknologinyhet kom fra Narvik med Stargate Norway, et 500 MW datasenter drevet av fornybar energi. Og denne uken lanserte Bifrost Edge planer om et senter på 285 MW i Arendal.
Dette er ikke bare datasentre. Det er et veikryss mellom den globale KI-økonomien og norsk industri, energi og infrastruktur. Og det er en del av noe langt større.
Fra energi til regnekraft – og verdi
I over 100 år har Norge bygget en verdensledende energinasjon basert på naturressurser, langsiktige investeringer, kompetanse og selskaper som selger løsninger og tjenester til et globalt marked.
Nå er det på tide å gjøre det samme for digital infrastruktur – en sektor som blir like kritisk for fremtidens økonomi som vannkraft og olje og gass var for 1900-tallet.
KI er ikke en nisjeteknologi. Den er på vei inn i industrien, helsesektoren, havnæringene, energistyring og offentlig sektor. Den vil effektivisere det meste i samfunnet og frigjøre store mengder menneskelig kapasitet til verdiskapning.
Hvis man ser på datasentre isolert sett skaper de dobbelt så mye verdiskaping per GWh som tradisjonell kraftkrevende industri – 1,8 millioner kroner mot 0,9 millioner. Det betyr at vi får mer samfunnsøkonomisk verdi ved å bruke kraften til å produsere regnekraft og KI-tjenester i Norge enn ved å selge den som råvare via kraftkabler til utlandet.
Og i motsetning til strøm kan regnekraft eksporteres uten tap – i sanntid – gjennom undersjøiske fiberkabler. Norge har allerede verdens raskeste og mest pålitelige offshore kommunikasjonsnettverk, som er en eksportkanal for digital verdi med millisekund-forsinkelse til Europas finans- og industrisentre.
Ny verdikjede for nasjonal verdiskapning
Norge har unike forutsetninger for å bli et europeisk knutepunkt for bærekraftig databehandling: stabilt klima, ren energi og høy digital kompetanse. Det vi trenger nå, er å se datasenterindustrien som det den faktisk er: et høyverdiindustriprosjekt, ikke bare et strømforbrukende bygg.
Dette handler ikke om å strømme kattevideoer raskere. Det handler om at norske selskaper skal kunne utvikle og ta i bruk KI i verdensklasse på en måte som både kutter kostnader og øker kvaliteten på tjenestene.
Stargate er siste skuddet på stammen i en voksende industri. Green Mountain har allerede bygget flere datasentre, Google investerer nesten 7 milliarder kroner i Skien, Microsoft har etablert to Azure-regioner og Telenor, Hafslund og HitecVision bygger Skygard i Oslo.
Sammen peker dette mot et nytt eksportpotensial; regnekraft og digitale tjenester levert fra Norge.
Dette handler ikke om å strømme kattevideoer raskere. Det handler om at norske selskaper skal kunne utvikle og ta i bruk KI i verdensklasse på en måte som både kutter kostnader og øker kvaliteten på tjenestene.
Forbindelsene må være like sterke som serverne
Men for at dette skal fungere må vi koble kapasiteten i nord til behovene i sør og videre ut i Europa. Lav forsinkelse, høy sikkerhet og pålitelig digital transport må prioriteres like høyt som kjøling og kraft. Gode «motorveier» blir en nøkkel.
Narvik er et godt eksempel på at fiberinfrastruktur må utvikles parallelt med datasentrene, ikke i etterkant. Per i dag er fiberkapasiteten i Nord-Norge for svak til å møte ambisjonene.
Regjeringens datasenterstrategi er heller ikke godt nok forankret i lokalt planverk eller blant kommunale beslutningstakere. Det fører til en mismatch mellom nasjonale ambisjoner og lokal gjennomføringsevne. Skal vi lykkes med å etablere datasentre som Stargate i nord, må digital infrastruktur prioriteres like høyt som kjøling og strømtilførsel – og planlegges samtidig.
Her kan aktører som Tampnet spille en nøkkelrolle. Med erfaring fra å bygge verdens mest robuste offshore kommunikasjonsnettverk – med fiber til over 450 installasjoner – kan vi bidra til å sikre at datasentre kobles til med høy kapasitet, lav latens og industristandard robusthet.
Slik investering gir ringvirkninger: flere arbeidsplasser, økt beredskap og robust infrastruktur som også kommer lokalsamfunn og andre næringer til gode.
Et nasjonalt løft med globalt blikk
For å lykkes må datasenterindustrien få den samme langsiktige støtten og tilliten som kraftkrevende industri har hatt før den. Det betyr ikke subsidier – men like konkurransevilkår og anerkjennelse som strategisk infrastruktur.
Datasentrene i Narvik, Skien og andre steder kommer til å bli knutepunkter i en verdiskapende kjede fra kraftverk til kunnskapsarbeid – fra KI-drevne medisinske beslutningsstøttesystemer, til optimalisering av logistikken i fiskerinæringen.
Dette er Norges digitale sokkel. Nå må vi bygge den og koble den sammen.