KOMMENTAR | Hans-Petter N.-Hansen
Digitaliseringsministeren bør bytte ut «mest» med «best»
Problemene i Telenors mobilnett 8. oktober rammet nødanrop og stanset togtrafikken. Regjeringens ambisjon om å bli verdens mest digitaliserte land må måles på om folk får bedre hjelp, og om hjelpen er tilgjengelig når teknologien svikter.
Den 1. oktober holdt jeg foredraget «Trygg bruk av KI» på Seniorfestivalen i Sandnes, på verdensdagen for eldre. Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen deltok med en forhåndsinnspilt videohilsen. Der dukket regjeringens ambisjon om å bli verdens mest digitaliserte land opp igjen. Med en ny statsråd hadde jeg håpet at også målestokken skulle fornyes.
«Mest» forteller lite om hvor godt teknologien virker, hvem den hjelper, eller hva avhengigheten koster. En kommune kan digitalisere flere tjenester samtidig som innbyggerne får mer ansvar for å finne frem, fylle ut og rette opp. Saksbehandleren kan spare tid, mens den eldre og de pårørende overtar arbeidet. Da kan en offentlig besparelse være en kostnad som bare er flyttet.
Samme svakhet
Regjeringens mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke KI i 2026 har samme svakhet. Å telle hvor mange som bruker KI, forteller lite om hva bruken forbedrer. Selvsagt må vi prøve teknologien for å lære. Men et prosentmål kan belønne innføring selv når en enklere løsning ville gjort jobben bedre. En virksomhet som velger bort KI etter en grundig vurdering, kan ha vist bedre dømmekraft enn den som innfører det for å nå målet.
Digitaliseringsstrategien inneholder også mål om inkludering, trygghet og bedre tjenester. Min innvending er at «verdens mest» og «80 prosent» er langt enklere å kommunisere enn kvaliteten. Dermed risikerer de å styre hva politikere og ledere prioriterer.
Ambisjonen minner meg om Nick Bostroms tankeeksperiment om en superintelligent maskin som får beskjed om å lage flest mulig binders. I ytterste konsekvens gjør den hele verden om til en bindersfabrikk. Jeg bruker det som en analogi for dårlig målstyring hvor resultatet er at vi blir svært effektive til å oppnå det vi teller, samtidig som vi svekker det vi egentlig ønsker å bevare.
Hva brukes gevinsten til?
For eldre kan digitalisering gi større selvstendighet og trygghet. KI kan frigjøre tid i omsorgen og hjelpe oss å møte knappheten på arbeidskraft. Men hvis tidsgevinsten brukes til å redusere bemanningen, må vi undersøke om kvaliteten og menneskekontakten faktisk tåler det. Flere digitale løsninger dokumenterer nødvendigvis ikke bedre omsorg.
Protons kartlegging av e-post og e-postsikkerhet hos børsnoterte selskaper plasserer Norge nest høyest blant de undersøkte europeiske landene i avhengighet av amerikanske tjenester. Proton selger selv alternativer, og kartleggingen er ingen samlet måling av norsk digital suverenitet. Den gir likevel et konkret innblikk i leverandøravhengigheten.
Amerikanske tjenester har gitt oss store gevinster. Utfordringen oppstår når vi mangler reelle alternativer og mulighet til å bytte leverandør.
Amerikanske tjenester har gitt oss store gevinster. Utfordringen oppstår når vi mangler reelle alternativer og mulighet til å bytte leverandør. Da kan norsk handlefrihet bli avhengig av priser, vilkår og politiske beslutninger vi har liten innflytelse over. Samtidig kan også norske leverandører svikte.
Reservekanaler
Sommerens tjenestenektangrep mot ID-porten viste hvordan flere offentlige tjenester kan rammes gjennom en felles inngang. Under angrepet i august var flere fellesløsninger utilgjengelige i perioder. Digdir opplyser at løsningene stort sett var tilgjengelige, og at nye beskyttelsestiltak virker. Torsdag 8. oktober fikk vi enda et eksempel. Problemene med mobilanrop i Telenors nett rammet også nødanrop, og all togtrafikk ble stanset. Bane NORs eget telefonsystem fungerte, men usikkerheten om kontakten med nødetater og publikum gjorde at trafikken ble stanset av hensyn til sikkerheten.
Telenor opplyste 12. oktober at reserveløsningen slo inn ved det første bruddet. En annen feil rammet likevel anrop mellom mobilnettene. Derfor må hele tjenesten testes, også forbindelsene mellom systemer og leverandører. For den som trenger akutt hjelp, er det avgjørende at anropet kommer frem. Kritiske tjenester må ha reservekanaler som er prøvd i praksis. Tilgjengelighet må også gjelde mennesker som ikke mestrer den digitale «hovedveien», og som trenger noen å snakke med når de står fast.
Dokumentert bedre tjenester
Regjeringen varslet 29. september en stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping. I svaret til Ingrid Fiskaa 9. oktober sier Micaelsen dessuten at gevinster bør bli styrende for KI-bruken. Det er en god retning, og en anledning til å endre hva vi måler digitaliseringspolitikken på.
«Best» må heller ikke bli et nytt tomt slagord. Det må bety dokumentert bedre tjenester, færre feil, lavere samlet ressursbruk og mer selvstendighet for innbyggerne. Da må også tiden innbyggerne og de pårørende bruker, inn i regnestykket. Offentlige anskaffelser bør stille krav til åpne standarder, flyttbare data og mulighet til å bytte leverandør. Beredskapen må testes før den trengs.
På neste seniorfestival vil jeg gjerne høre statsråden forklare hvordan digitaliseringen skal gi eldre større kontroll over eget liv.
På neste seniorfestival vil jeg gjerne høre statsråden forklare hvordan digitaliseringen skal gi eldre større kontroll over eget liv. Det ville vært en langt bedre ambisjon enn å love dem enda mer teknologi.