KOMMENTAR | Magne Jørgensen
Samfunnsøkonomiske analyser i utakt med realitetene
For at noe skal være verdt å investere i, bør nytten overstige kostnadene. Hvor gode er vi til å anslå hva IT-systemer koster og hvilken nytte de gir de neste 20–30 årene? Ikke særlig gode, viser foreløpige resultater fra våre nye undersøkelser.
Når staten investerer i større IT-systemer, skal det normalt først gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse av investeringens lønnsomhet. Analysen skal omfatte hele systemets levetid, og for de fleste investeringer er graden av samfunnsøkonomisk lønnsomhet avgjørende for om systemet blir utviklet eller ikke.
Selve utviklingen av IT-systemer, som ofte gjøres i et prosjekt, tar typisk ett til fire år, mens systemet oftest brukes i tjue år eller lenger. Det er i driftsårene at nytten skal hentes ut, og kostnader og særlig nytte i driftsårene betyr derfor aller mest for om investeringen lønner seg eller ikke. Likevel har forskningen nesten utelukkende sett på prosjektfasen, særlig på hva utviklingen koster og om det har vært kostnadsoverskridelser. Vi vet lite om hva som skjer i årene etterpå. Ved SimulaMet har vi derfor nylig begynt å se nærmere på resten av livssyklusen til IT-systemer.
Som en del av arbeidet gikk vi gjennom de samfunnsøkonomiske analysene for 53 offentlige IT-prosjekter som ble ferdigstilt i 2020–2025. Mønsteret var påfallende ensartet. De aller fleste antok at hele den planlagte nytten ville komme nesten umiddelbart etter at utviklingen var over, og at den ville holde seg på det nivået resten av livet. De antok også typisk at de årlige kostnadene ved å forvalte systemet ville være ca. 5–10 prosent av de totale utviklingskostnadene, og at levetiden ville være ca. 10 år. Dette var altså grunnlaget for å vurdere lønnsomheten og om prosjektene burde starte. Hvor realistiske er disse antagelsene?
For å undersøke dette gjennomførte vi to undersøkelser, som vi nå analyserer. I den ene ser vi på de samfunnsøkonomiske analysene for 53 IT-prosjekter i offentlig sektor. I den andre innhentet vi informasjon om 44 IT-systemer i offentlig sektor som alle har vært i drift i flere år. Resultatene viser store avvik mellom antagelser når lønnsomheten vurderes og realiteter.
Forventet levetid
I en tidligere undersøkelse (1) fant vi at IT-systemer typisk var mer enn 20 år gamle da de ble forsøkt avviklet. For de 44 IT-systemene i drift forventet de som kjente systemene godt, en total levetid på ca. 15 år, med et sprik fra under 5 til mer enn 40 år.
Uansett om det er realistisk med 15 eller 20 år, så er begge klart høyere enn de ti årene vi så i analysene. Lengre levetid er ikke nødvendigvis dårlig nytt for lønnsomheten, men det betyr at analysene ser bort fra mange år med både kostnader og nytte. Riktignok vet ingen hva (KI-)fremtiden vil bringe, men det beste er trolig likevel å bygge analyser på historiske data, og ikke en urealistisk kort levetid.
Kostnader etter idriftsettelse
Vi hentet inn data om ressursbruk det første året etter at IT-systemene ble satt i drift. Her fant vi at det typisk var ingen eller en liten nedgang i bemanningen fra prosjektfasen over i forvaltning og videreutvikling. En mulig grunn til dette er at mange virksomheter ønsker permanente team og en produktorientering, der IT-systemet videreutvikles kontinuerlig.
Selv om vi antar at kostnadene er høyere det første året enn senere, tyder dette på et stort sprik mellom årlige kostnader på 5–10 prosent av utviklingskostnadene, slik analysene antok, og en bemanning som knapt gikk ned, slik undersøkelsen viste.
Nytteeffekter
Rundt 90 prosent av de samfunnsøkonomiske analysene antok at hele den planlagte nytten ville bli realisert allerede det første året, og holde seg der. Undersøkelsen vår av IT-systemer i drift tyder på at bare rundt 10 prosent klarer dette, og at de andre enten opplevde forsinkelser i realiseringen eller hadde vesentlig lavere nytte.
På den positive siden opplevde 45 prosent av disse IT-systemene en gradvis økende nytte, trolig gjennom kontinuerlig utvikling av stadig bedre og mer funksjonalitet. Analysene traff altså dårlig både på hvor raskt nytten kommer, og på hvordan den utvikler seg over tid.
Hvorfor er avviket mellom antagelser og virkeligheten så stort?
Det er ikke enkelt å anslå kostnader og særlig nyttevirkninger for et IT-system mange år fremover. I tillegg ser dagens praksis, der høy beregnet lønnsomhet øker muligheten for finansiering, ut til å gi insentiver til å undervurdere fremtidige kostnader og til å gjøre urealistiske antagelser om hvor raskt nytten kan realiseres.
De analysene vi så på, valgte nesten alltid en standardisert levetid, lave og konstante kostnader og konstant nytte fra første driftsår. Denne måten å gjøre det på støttes av veiledere og regnearkmaler for å søke om finansiering. Disse synes å mangle insentiver til å vurdere år-for-år-analyser av hvordan kostnader og nytte realistisk vil utvikle seg, og hvor lenge systemet faktisk vil vare.
I tillegg mangler oppfølging, for eksempel fra virksomhetene og departementene, av hvordan det faktisk går med lønnsomheten etter at selve IT-prosjektet er over.
I stedet ser det ut til at de legger opp til at samme verdi settes for hvert år. De mer overordnede retningslinjene i form av rundskriv og veiledere fra Finansdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring etterspør realisme og år-for-år-vurderinger, men disse synes å ha mindre påvirkning.
I tillegg mangler oppfølging, for eksempel fra virksomhetene og departementene, av hvordan det faktisk går med lønnsomheten etter at selve IT-prosjektet er over. Mens interessen for kostnadsoverskridelser er stor, er det langt mindre dokumentasjon av og oppmerksomhet rundt kostnader og nytte for IT-systemer i drift.
Hva bør gjøres?
Maler og veiledere bør forbedres, slik at de ber om år-for-år-anslag og en begrunnet vurdering av levetiden, gjerne med følsomhetsanalyser. Det er likevel neppe nok. Dersom ingen følger opp hvordan det går med investeringene etter at løsningene er satt i drift, er det liten grunn til å ikke være svært optimistisk i analysene. Kostnader og nytte bør derfor følges opp og etterspørres regelmessig etter at IT-systemet er satt i drift. Dette vil også gi historiske data som kan brukes av andre.
I dag får kostnadsoverskridelser mye negativ oppmerksomhet, mens lav lønnsomhet får lite. Det gis heller ingen særlig belønning for å kunne dokumentere god lønnsomhet. Men det er lønnsomheten som teller. En investering kan gi svært god nytte i forhold til kostnadene over et IT-systems livsløp, selv om prosjektet har hatt kostnadsoverskridelser.
Referanser:
1. Jørgensen, M., Nereng, J., & Torrissen, T. (2026). A survey of the decommissioning of IT systems. Journal of Systems and Software, 113016.