Nå betaler Europa prisen for innovasjonslatskap

Denne uken rapporterte nyhetsbyrået Bloomberg noe alle egentlig vet. Europa er ikke et sted teknologiselskaper med ambisjoner ønsker å bli værende.

Det svenske investeringsselskapet EQT har sammen med konsulent- og revisjonsselskapet McKinsey analysert Europas tap av verdiskapning til USA på teknologiområdet. Analysen viser at europeiske teknologiselskaper med en samlet nåværende markedsverdi på rundt 1,2 billioner euro har forlatt regionen i løpet av det siste tiåret. 

Det er oppsiktsvekkende tall i seg selv. Men det blir enda mer oppsiktsvekkende med konteksten at de samlet bare var verdt 700 millioner euro før de plasket over dammen.

Differansen er altså verdiskapningen Europa gått glipp av.

 Det er kapitalmarkedet  i USA som lokker. Teknologiutvikling er dyrt og kan også ta tid. Da trengs det dype lommer fra investorer som har mage til å finansiere både vekst og utvikling, til et tidspunkt hvor mer penger renner inn enn ut. De er det rett og slett mange flere av i USA enn i Europa.

Hvorfor det har blitt slik er sammensatt, men kultur er åpenbart en sentral faktor. Silicon Valley har i årtier dominert IT-utviklingen og med det også blitt et graviterende sentrum for innovasjon og investeringskapital.

Samtidig er det også tilfelle at Silicon Valley, og andre innovasjonsmiljøer i USA, har møtt en ganske tafatt konkurranse fra Europa. I stor grad har europeiske land, både i og utenfor EU, stilltiende godtatt USAs ledende rolle i teknologiutviklingen. Vi har vært godt fornøyde med å være kunder og ikke leverandører. 

Prisen har vært tapt verdiskapning (og ikke så lite heller), men den prisen har altså Europa vært villig til å betale – så lenge gevinsten har gått til vår nærmeste allierte og samarbeidspartner. Men de tider er som vi vet over.

 Nå betaler Europa  prisen. Erkjennelsen av at USA ikke lenger er en partner vi kan stole på synker inn både i Brüssel og Europa generelt. Digital suverenitet står øverst på agendaen, men det er med et visst mismot det diskuteres. Alle vet at det er et enormt forsprang som skal tas igjen.

I en tid hvor det er mye som skal finansieres, ikke minst en pågående krig i Ukraina og eget forsvar, må likevel Europa, og også Norge, begynne å ta innovasjon og teknologiutvikling mer på alvor. Det er der vi må starte, for det blir ingen «suverenitet» hvis gode ideer finner finansiering i USA og ikke hjemme.

I et nasjonalt perspektiv er vi er vant til at politisk debatt om insentiver for innovasjon og oppstartselskaper handler om økonomisk vekst. Da blir spørsmål om rettferdig skattelegging og omfordeling raskt store stridstemaer. Men nå er innovasjonspolitikk også sikkerhetspolitikk. Det gjør bør utgjøre en forskjell – både i Norge og Brüssel.