DEBATT | Jasvinder Sadana
Hvor mange dager tar det å bytte KI-leverandør?
Partiene er uenige om hvor raskt Norge kan bli mindre digitalt avhengig. Debatten mangler tallet som kan avgjøre det.
Tenk deg at en norsk etat har bygget saksbehandlingen på en KI-modell. Fredag klokken 15 slås systemet av. Mandag står saksbehandlerne uten.
Scenarioet er konstruert, men vilkår kan endres ensidig. Anthropic forbød i september 2025 selskaper som er mer enn 50 prosent eid av selskaper med hovedkontor i land der tjenesten ikke tilbys, som Kina, å bruke den. Det rammet ikke oss. Slik jeg ser det, viser det at adgang til KI er en leveranse som kan trekkes tilbake.
Enige om retningen
Stortinget behandlet i mai SVs forslag om digital suverenitet. Ap og Høyre støttet intensjon bak forslaget, men mente det trengtes grundigere utredning. FrP, SV og Rødt foreslo å utrede en offentlig eid sky. Regjeringen mener ansvaret for å kunne flytte tjenester bør ligge hos den enkelte virksomhet. Alle forslagene falt, også komiteens tilråding om å kartlegge landets digitale avhengigheter, men 47 mot 54 stemmer.
Rødt advarte om at Norge i en krise kan bli nedprioritert av eksterne leverandører, og ønsket sammen med SV en rask overgang fra store utenlandske plattformer. Høyre foreslo piloter og advarte mot «operasjonelt kaos» ved rask utfasing. Begge sider argumenterer med tid. Så vidt jeg kan se, la ingen frem er målt tall. En arbeidsgruppe under Digdir vurderer exit-kostnader for skytjenester, og det er et godt utgangspunkt. Men en kostnad på papiret sier lite om mandag morgen.
Min erfaring er at byttetiden styres av hvor tett applikasjonen er bundet til en aktør. Ligger modellen som et utskiftbart lag bak et standardisert grensesnitt, og er data og logging under egen kontroll, svekker et bortfall kapasiteten uten å stoppe driften.
Debatten fortsetter. SV har fremmet et nytt forslag om digital helseinfrastruktur, som ligger til behandling i helse og omsorgskomiteen. Det ber om tiltak mot leverandørlåsing og en strategi innen våren 2027. Jeg håper strategien også sier hvordan vi måler at låsingen faktisk er redusert.
En målestokk for alle
Jeg foreslår at offentlige anskaffelser av KI krever en testet reserveløsning. Testen er enkel: Slå av hovedløsningen og mål hvor lang tid det tar før saksbehandlerne er i gang igjen. Den avgjør ikke om løsningen bør være stadig eller komme fra flere aktører, men viser om den virker. Jeg lurer på om arbeidsgruppen kan legge en slik øvelse inn i sitt arbeid.
Reserven behøver ikke vær en toppmodell. Epoch AI målte i 2025 at de beste åpne modellene i snitt lå rundt tre måneder bak de mest avanserte. EU-kommisjonen tildelte i april 2026 kontrakter for suveren sky til fire leverandører, for å unngå å bli låst til en.
Jeg vet ikke om testen alene er nok. En åpen reserve kan gi nye avhengigheter, blant annet til maskinvare, og tre måneders etterslep kan bli for mye i en akutt hendelse. Den koster også, og en liten kommune klarer neppe å drifte den selv. Derfor kan det være klokt å begynne med piloter i noen få etater, før vi vet om den bør være felles.
Kanskje kan utvalgte etater prøve dette i år. Da kjenner vi svaret før den fredagen kommer.
Dette er skribentens egne meninger og representerer ikke hans arbeidsgiver.
