Økt bestillerkompetanse er avgjørende for å lykkes med digitalisering

Gode digitale initiativer havarer altfor ofte fordi de aldri når lenger enn pilotstadiet. Når anskaffelsene først kommer på banen, er det allerede gjort valg som snevrer inn mulighetsrommet: funksjonelle krav er erstattet med detaljerte spesifikasjoner, og handlingsrommet er brukt opp.

Dette er ikke en påstand, men et mønster vi i Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) har sett mange ganger. Forventningene til teknologi og kunstig intelligens er store, men dialogen med markedet kommer for sent – eller ikke i det hele tatt. Et særlig aktuelt eksempel er kunstig intelligens. Mange offentlige virksomheter uttrykker ønske om å ta i bruk KI, men mangler innsikt til å formulere behov eller evaluere løsninger.

I et konkret tilfelle utviklet en offentlig virksomhet en digital løsning sammen med en leverandør, uten å tenke gjennom hvordan anskaffelsen av løsningen skulle håndteres, eller hvordan den kunne tas i bruk og videreutvikles i et større omfang. Resultatet ble at det ikke var mulig å gjennomføre en åpen anskaffelse i etterkant – og videreutvikling og bruk av løsningen stoppet opp.

I et annet tilfelle hadde en konseptvalgutredning allerede snevret inn mulighetsrommet før markedet ble invitert inn. Dermed gikk man glipp av bedre og mer fremtidsrettede løsninger.

Vi har også sett digitale løsninger med åpenbar verdi for flere aktører, som likevel ikke deles eller tas i bruk bredt. Ofte skyldes dette at kontraktene ikke åpner for videre bruk, eller at utviklingskostnadene bæres av én offentlig aktør, mens gevinstene realiseres hos andre. Dette skaper en ubalanse som kan hemme deling og skalering, og peker på behovet for bedre kontraktsstrategier og insentivordninger som fremmer samarbeid og gjenbruk.

I regjeringens digitaliseringsstrategi pekes det eksplisitt på at «innovative anskaffelser bør benyttes som et virkemiddel for å fremme innovasjon innen digitalisering og bruk av KI i offentlig sektor». Men for å gjøre dette i praksis, må vi styrke offentlig sektors rolle som strategisk bestiller. Det innebærer å gå bort fra detaljerte kravspesifikasjoner og heller beskrive behov og ønskede effekter. Dette åpner for at leverandørene kan foreslå nye måter å løse utfordringen på – og det er her innovasjonen oppstår.

Vellykkede prosjekter kjennetegnes av tidlig markedsdialog, åpne krav og tverrfaglig samarbeid mellom fagpersoner, innkjøpere, jurister og teknologer.

 Tre spørsmål vi bør stille oss nå

1. Hvordan får vi ledere og fagmiljøer til å se anskaffelser som et strategisk virkemiddel for digitalisering – ikke bare som en juridisk nødvendighet?

2. Hvordan bygger vi felles kompetanse på tvers av IT, utvikling og innkjøp – slik at vi kan bruke markedet aktivt for å løse utfordringer?

3. Hvordan skaper vi trygghet for å utnytte handlingsrommet i regelverket, i stedet for å la frykten for feil lamme innovasjonsevnen?

Innovative anskaffelser er en tilnærming til offentlige anskaffelser – med tidlig markedsdialog og åpne, behovsbaserte krav – som gjør det mulig å hente inn ny teknologi og utvikle bedre løsninger i samarbeid med markedet. Denne muskelen må bli bedre utnyttet, og det er derfor en grunn til at regjeringer og politikere, uavhengig av politisk farge, ønsker mer av dette.

Effektiv ressursbruk og god digitalisering handler om å ta i bruk løsninger som allerede finnes, og utnytte innovasjonskraften i leverandørmarkedet. Anskaffelser er nøkkelen til å få dette til – og det er et tydelig lederansvar å sikre at digitalisering og innkjøp henger sammen. Det står ikke på viljen – men på evnen til å se helheten.