KRITIKK: Det er økende misnøye blant kinesere mot myndighetenes null-covid-strategi, som fører til nedstengninger og strenge kontroller. Men kritikk mot myndighetene blir fort sensurert. (Foto: Unsplash)

Avhopper: Kina kan ikke klare å sensurere nettet i lengden

En kinesisk avhopper forteller om en karriere i sensurens tjeneste. Han tror lite vil endre seg på kort sikt, men har håp om en mindre sensurert framtid.

Publisert Sist oppdatert

Zeng Jiajun vokste opp på den kinesiske landsbygda i Guangdong-provinsen. Som tenåring brukte han blant annet sine kunnskaper om internett til å se en forbudt dokumentar om det blodige militære angrepet på Den himmelske freds plass. Det sjokkerte ham at denne viktige hendelsen var sensurert. Ti år senere valgte han likevel å slutte seg til den omfattende sensurmaskinen som forsøker å stanse spredningen av all informasjon som Det kinesiske kommunistpartiet ikke vil at folk skal vite noe om.

– I begynnelsen tenkte jeg bare at en jobb er en jobb. Men innerst inne visste jeg at jobben brøt med mine etiske standarder, sier han.

29 år gamle Zeng, som nå bor i hjertet av Californias Silicon Valley, forteller at han opplevde konflikten sterkere og sterkere med tiden, og at det til slutt ble umulig å fortsette.

Føler seg trygg

Det er veldig få mennesker som har jobbet innenfor Kinas propagandaapparat som senere har fortalt historiene sine. Enda færre har gjort det åpent.

Men Zeng føler seg trygg i California og tror ikke den kinesiske regjeringen ville forsøke å bringe ham til taushet på amerikansk jord.

Foreldrene hans, som fortsatt bor i Kina, er derimot mer engstelig for ham.

Det var en så stor, betydningsfull, historisk begivenhet, men likevel hadde ingen fortalt oss om den. Og det nytter ikke å søke på kinesisk internett, all informasjon er slettet.

Zeng Jiajun

– De vil bare at jeg skal være forsiktig med hva jeg sier. De er bekymret for at ting kan gå galt, eller at jeg vil bli manipulert av utenlandske medier. Men jeg lytter ikke til dem i denne saken, sier han, men legger samtidig til:

– Jeg antar at jeg ikke vil være i stand til å reise tilbake til Kina på minst ti år.

Ble overrasket

Zeng ble født i 1993, og hans første erfaring med dataverdenen var da han gikk på barneskolen, da faren tok med en PC hjem.

– Det åpnet seg en helt ny verden som bare ventet på å bli utforsket, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Den kinesiske regjeringens tidlige forsøk på nettsensur var ufullkomne; VPN-er ga tilgang til emner og informasjon som ikke ble diskutert offentlig.

Blant den forbudne frukten var «The Gate of Heavenly Peace», en tre timer lang dokumentar om studentprotester på Den himmelske freds plass i juni 1989.

Det Zeng så – stridsvogner og halvautomatiske våpen brukt mot ubevæpnede studenter i et voldelig angrep som etterlot hundrevis, kanskje tusenvis, døde – sjokkerte ham dypt.

– Det var en så stor, betydningsfull, historisk begivenhet, men likevel hadde ingen fortalt oss om den. Og det nytter ikke å søke på kinesisk internett, all informasjon er slettet.

For det meste lette de etter den typen ting ethvert sosialt medieselskap er opptatt av å fjerne, nemlig selvskading, pornografi og uautorisert reklame. Men de gjorde langt mer: De lette også etter alt som var politisk sensitivt.

– Jeg følte bare at det var en stor løgn. Så mye av historien vår er dekket over, sier han.

Som mange andre talentfulle kinesere i sin generasjon tilbrakte Zeng sine bachelorår i utlandet. Han vendte tilbake til Kina med bachelor i bedriftsadministrasjon fra Estland.

Han fikk jobb i ByteDance, et nystartet kinesisk it-selskap, globalt kjent for å ha utviklet appen Tiktok.

– I begynnelsen var jeg veldig begeistret. ByteDance hadde en svært vellykket virksomhet utenfor Kina, og vi var veldig stolte av Tiktok som dominerte i USA og i Europa, forteller han.

Og det var en god jobb. Zeng hadde stimulerende arbeidsoppgaver og en månedslønn på 4.000 dollar (nærmere 42.000 kroner), noe som er godt over gjennomsnittet i Beijing.

Forbudte bilder

Zeng forteller at han var en del av et team som utviklet automatiserte systemer for å filtrere innhold selskapet ikke ønsket på sin plattform.

Disse systemene bruker kunstig intelligens for å se på bilder, undersøke lyden som følger dem, transkriberer kommentarer og fjerner språk som ikke er tillatt.

Hvis systemet flagger et problem, blir det sendt til en av de tusenvis av menneskelige operatørene som kan slette videoen eller stoppe direktesendingen.

Jeg la ut noe sånt som «vi vil ha frihet om nyheter. Ikke mer sensur», men da ble Weibo-kontoen min sensurert.

Zeng Jiajun

For det meste lette de etter den typen ting ethvert sosialt medieselskap er opptatt av å fjerne, nemlig selvskading, pornografi og uautorisert reklame. Men de gjorde langt mer: De lette også etter alt som var politisk sensitivt.

Zeng forteller at noen bilder alltid er forbudt. Det dreier seg om bilder av stridsvogner, stearinlys eller gule paraplyer – et symbol på protest i Hongkong – dessuten all kritikk av president Xi Jinping og andre kommunistpartiledere.

Han forteller at ByteDance fikk veiledning fra Cyberspace Administration of China, men ByteDance sørger også for sin egen sensur. Alltid på vakt for å overse vage regler.

– I Kina er grensen uklar. Du vet ikke akkurat hva som vil fornærme regjeringen, så man balanser på stram line. Det gjør at man går lenger i sensuren enn kanskje nødvendig.

Listen over hva som skal sensureres er også flytende, og enkelthendelser fører til oppdateringer og endringer av sensurlisten.

Covid-19

Tidlig i 2020 inkluderte denne oppdateringen Dr. Li Wenliang, en øyelege i Wuhan som prøvde å slå alarm om en dødelig, ny sykdom.

Li fikk munnkurv av myndighetene som var ivrige etter å undertrykke tidlige rapporter om det vi nå kjenner som covid-19.

– Da Li Wenliang la ut nyheten om sykdommen, ble denne informasjonen sensurert. På fjernsyn fikk vi vite at denne legen spredte feilinformasjon, forteller Zeng.

På kort sikt er alle pessimistiske. Men jeg tror alle også er optimistiske på lang sikt for Kinas fremtid.

Zeng Jiajun

Da Li selv fikk covid, opprørte det kinesiske internettbrukere. Men alle meldinger om Li ble raskt slettet.

– Jeg la ut noe sånt som «vi vil ha frihet om nyheter. Ikke mer sensur», men da ble Weibo-kontoen min sensurert.

Weibo er et kinesisk mikrobloggsted.

– I det øyeblikket følte jeg at… jeg var en del av dette systemet.

Lis skjebne – han ble en av mer enn 6,5 millioner over hele verden som døde av covid-19 – var dråpen som fikk begeret til å renne over.

– Kvelden da doktor Li Wenliang døde, følte jeg at jeg ikke kunne fortsette i jobben min, forteller Zeng.

Han sa opp og flyttet tilbake til hjembyen. Der frisket han opp kodeferdighetene sine og søkte om å bli doktorgradsstudent ved Silicon Valley-campus ved Northeastern University.

Verdt prisen

Han er klar over at prisen for å fortelle sin historie betyr at han trolig ikke kan reiste tilbake til Kina på mange år. Men han mener åpenheten er verdt prisen, og at kampen mot sensur er «folkets kamp».

– Dette er et stort problem – og vi bør øke bevisstheten om hva som skjer i Kina, sier han.

Xi Jinping gjør seg nå klar for sin tredje periode som president for en stadig mer nasjonalistisk og kompromissløs kinesisk regjering. Det gjør at Zeng ser dystert på årene som kommer.

– På kort sikt er alle pessimistiske. Men jeg tror alle også er optimistiske på lang sikt for Kinas fremtid.

– Det vil alltid finnes noen veldig modige idealister som vil gjøre endringen når øyeblikket kommer. Det har historien vår vist oss, sier han.