Kameraovervåkning av ansatte kan bli dyrt

Overvåkning på arbeidsplassen har i dagens moderne verden blitt lite ressurskrevende å utføre.

Publisert Sist oppdatert

De ansatte bruker ofte telefon og datamaskin de har fått av jobben, kamera er enkle, små og rimelige, og det er lett å GPS-overvåke kjøretøy som brukes i arbeidstiden. I personvernsammenheng er det ofte et hett tema om når arbeidsgiver kan overvåke sine ansatte. Rettslig sett er dette et spørsmål om hvilke kontrolltiltak arbeidsgiver kan iverksette.

I Norge er det forholdsvis lite retts- og tilsynspraksis på området, særlig om kameraovervåkning av ansatte. Hvilke kontrolltiltak arbeidsgiver kan utføre reguleres i utgangspunktet av arbeidsmiljøloven, mens kameraovervåkning på arbeidsplassen i tillegg reguleres av en egen forskrift. Etter forskriften kan kameraovervåkning bare tillates dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet, eller det for øvrig er et særskilt behov for overvåkningen. Opptaket skal også etter forskriften som hovedregel slettes etter sju dager. Forskriften legger altså opp en streng linje for kameraovervåkning av ansatte.

 

nn Selv om arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter er utgangspunktet ved vurderingen av om et kontrolltiltak er lovlig, vil som oftest også personvernforordningen trå inn med full kraft. Dette er fordi kontrolltiltak i de fleste tilfeller krever at arbeidsgiver bruker og lagrer personopplysninger om sine ansatte. Etter personvernforordningen er hjemmelen for å utføre kontrolltiltak som involverer bruk av personopplysninger ganske annerledes formulert, men det er antatt i forarbeidene til arbeidsmiljøloven at terskelen for å utføre selve kontrolltiltaket er tilnærmet lik etter både arbeidsmiljøloven og personvernforordningen.

Det som derimot skiller arbeidsmiljøloven og personvernforordningen ved kontrolltiltak, er den potensielle størrelsen på overtredelsesgebyret dersom arbeidsgiver utfører ulovlige kontrolltiltak. Etter arbeidsmiljøloven har det tradisjonelt vært gitt ut relativt moderate overtredelsesgebyrer, i alle fall hvis man sammenligner med mulig størrelse på overtredelsesgebyr som personvernforordningen gir grunnlag for å utstede.

Personvernforordningen gir nasjonale datatilsyn mulighet til å pålegge virksomheter gebyrer på inntil 20 millioner euro eller inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning, avhengig av hvilket beløp som er høyest. Arbeidsgivere kan altså gå på en betydelig økonomisk «smell» dersom de ikke er sikre på at kameraovervåkningen de utfører er lovlig.

 

nn Det var nettopp dette som skjedde for et større tysk selskap, notebooksbilliger.de, som selger forbrukerelektronikk. Selskapet hadde drevet med utstrakt kameraovervåkning i over to år uten å ha rettslig grunnlag for det, og overvåkningsmaterialet ble ofte lagret så lenge som 60 dager. De ulovlig oppsatte kameraene hadde blant annet overvåket arbeidsplassen til de ansatte, salgsrom og varehusene til selskapet. Også kundene ble utsatt for kameraovervåkningen. Et regionalt tysk datatilsyn ila selskapet et gebyr på 10,4 millioner euro som følge av den ulovlige kameraovervåkningen.

Selskapet forsøkte å argumentere for at overvåkningen var nødvendig for å forebygge og etterforske kriminalitet, særlig i forbindelse med varetyveri. Men som det tyske datatilsynet påpeker: en generell mistanke er ikke nok. Tilsynet påpekte videre at selv om selskapet påsto at videoovervåkningen hadde en angivelig avskrekkende effekt, rettferdiggjør ikke dette en permanent og uprovosert inngripen i de ansattes personvernrettigheter.

Selv om tilsynssaken fra Tyskland må sies å være et skoleeksempel på hvordan kameraovervåkning ikke skal utføres på arbeidsplassen, er størrelsen på boten interessant. Nasjonale datatilsyn i EU/EØS-landene skal tolke personvernforordningen på samme måte, og alle tilsynene bør av den grunn også tilstrebe å holde bøtenivået på cirka samme nivå. Vedtaket fra det tyske datatilsynet, som foreløpig ikke er rettskraftig, viser at tydelig at det er viktig å vurdere nøye om eventuell kameraovervåkning på arbeidsplassen er i henhold til regelverket.

Stian H. Oddbjørnsen og Iver J. Brække, Kluge Advokatfirma.

Oddbjørnsen og Brække er del av Kluges teknologi- og IPR-gruppe, som arbeider med et bredt spekter av problemstillinger innen teknologi, immaterialrett og personvern.