Veien til KI-avkastning er hyperpersonalisert og hybrid

Europa åpner for tiden lommeboken for KI. EU vil finne 200 milliarder euro til KI, og ifølge Lenovo-rapporten AI-nomics CIO Playbook 2025 forventer virksomheter i EMEA å doble KI-investeringene i år.

Veksten har til nå vært drevet av generativ KI, som raskt har blitt mer moden og nå blir bredere integrert i virksomhetene. Mye tyder på at KI-verktøy blir stadig mer verdsatte assistenter i hverdagen på mange arbeidsplasser, der de automatiserer rutineopgaver og frigjør ansattes tid og ressurser til andre oppgaver.

Men samtidig er mange nå ferdige med å eksperimentere, og må oppnå avkastning. Og usikker avkastning og finansiell risiko er ifølge rapporten hovedgrunnene til at mange virksomheter enda ikke har satset på KI.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 21 prosent av norske foretak med minst ti ansatte brukte en eller flere KI-teknologier i 2024 – noe som var mer enn dobbelt så mange som året før. Veksten kom i hovedsak fra økt bruk av generativ KI-teknologi for generering av skrift- eller talespråk, tekstanalyse og maskinlæring, og skyldtes blant annet at det kom flere generative KI-verktøy som f.eks. ChatGPT, Bing Chat og Microsoft Copilot, i markedet.

Alt tyder altså på at KI brukes av stadig flere – og på stadig flere områder. Eksempelvis tok nylig Novo Nordisk i bruk Claude for å utarbeide rapporter om kliniske studier. Og Royal Unibrew har utviklet virtuelle KI-ansatte som fungerer som merkevarevoktere og hjelper ansatte med innsikt i tidligere kampanjer, «tone of voice» og merkevarestrategi.

Eksemplene er mange og blir stadig flere. Men vi har bare sett begynnelsen. Neste generasjon KI-løsninger er hyperpersonaliserte – de lærer av den enkelte brukers adferd og kontekst, og blir stadig mer treffsikre og brukervennlige. Dette kan være nøkkelen til å bringe teknologien fra eksperimentell til forretningskritisk fase for flere virksomheter.

Samtidig som KI tilpasser seg individuelle bruksmønstre og dykker ned i digitale fotavtrykk, oppstår det imidlertid også viktige avveielser mellom brukervennlighet og datasikkerhet. I 2025 vil en sentral utfordring for norske virksomheter være å identifisere hvor KI best kan styrke effektivitet og lønnsomhet i kjernevirksomheten – uten å kompromittere sikkerhet og personvern.

Hyperpersonalisering og en hybrid tilnærming – der åpne KI-modeller kombineres med interne løsninger – er veien å gå for mange. Samtidig må virksomhetene navigere i et komplekst landskap av lovgivning, etikk, personvern og dataskjevhet.

For å lykkes må KI-strategien gå dypere. En hybrid infrastruktur gir mulighet til å trene egne modeller på egne data – og samtidig beholde kontrollen over dem. Det er avgjørende i en tid med både økende trusler og nye krav til samsvar og datasikkerhet.

Skal KI gi reell verdi, må løsningene være både skalerbare, sikre og kontekstsensitive. Hyperpersonalisering kombinert med hybrid KI kan bli en nøkkelfaktor for raskere avkastning på investeringene. De virksomhetene som finner balansen nå, vil stå sterkest i fremtiden.