Kommunene er ikke kjipe

Kronikk: Stakkars kommunen; overgangen fra papir- til PDF-kommune var ikke nok til at kommunen kunne stemples som “digital”.

Publisert Sist oppdatert

Den 10.August presenterte IKT Norge digital status i det offentlige Norge. Av rapporten kan vi lese at det offentlige er for trege med å bli digitale. Av det offentlige ordskifte er det også lett å lese at digitalisering er blitt politisk spill. Kanskje i mangel av andre viktigere saker i valgkampåret 2017. Et bredt spekter av “forståsegpåere” og leverandører har slått seg opp som foredragsholdere og er godt igang med å overbringe budskapet til menigheten om at undergangen er nært forestående. Stakkars kommunen; overgangen fra papir- til PDF-kommune var ikke nok til at kommunen kunne stemples som “digital”.

Den trauste bonden

Dagens debatt om “digitalisering” minner egentlig mye om evigvarende meningsytringer mellom Oslo-byråkrater og Fjordbonden. Østlendingene klager på høye landbrukstilskudd og lav effektivitet - Fjordbonden protesterer, men fortsetter arbeidet like ufortrødent. Tiltak og endringer i bondens arbeidshverdag er det lite snakk om. På samme måte som for bonden går hverdagen videre i stat og kommune. Slik er det også med digitalisering. Begrepet digitalisering - kall det utspillet - betyr lite, det er det konkrete som blir gjort annerledes innenfor Oppvekst, Pleie og Omsorg m.v. i kommunen som betyr noe. Kanskje må man heie på bonden - og også kommunen - for å få til endring?

Digitale kommuner

I den offentlige debatten kan det tidvis fremstå som om det ikke skjer noe digitalisering i det offentlige i det hele tatt. At vi lever i et land fullt av kjipe og trege kommuner.  Men de av oss som har barn vet at det har skjedd store forandringer bare de siste årene. Så digitalisert er skolene blitt at det i fagmiljøer nå diskuteres hvorvidt man lærer mer “med eller uten blyant”. For eksempel gjør digital meldingsbok den tradisjonelle håndskrevne overflødig, noe blant andre lærere og foreldre i Arendal kommune nyter godt av. Ikke bare gjør det skole-hjem-dialogen enklere, men “poden” må nå være langt mer kreativ for å komme unna med skulkingen. Den digitale meldingsboken er også på vei til Hjemmetjenesten; I Bergen kommune kan pårørende snart holde seg fortløpende orientert om hjemmebesøk gjennom den nasjonale portalen Helsenorge.no.

Digifrid - din nye kollega

Norges mest berømte robot - skjønt berømt er en overdrivelse - er også fra Bergen. Roboten Digifrid har tatt over mye av de manuelle oppgavene med videresending av pleie- og omsorgsmeldinger i kommunen. Gjennom det har Digifrid frigjort tid og ressurser til mer meningsfylt arbeid. Også Barnevernet, en tjeneste de færreste av oss forbinder med  “digitale korsfarere”, jobber nå digitalt - utenfor kontoret, på familiebesøk. Hvem hadde trodd at det skjer så mange store og radikale forandringer i vår nest største kommune?

Velferd = digital

Neste steg for det kommunen er kanskje den “proaktive kommunen”. Tenk deg for eksempel en hverdag der kommunen automatisk tilbyr deg barnehageplass fordi de vet at du for ca. ett år siden ble far eller mor. Bort med papirsøknader og vanskelige skjemaer - barnehageplass har du jo krav på!

Men ikke alle kommuner har ressurser til store programmer for digitalisering. Erfaring viser at gode prosjekter i stedet kommer i stand gjennom dialog og skjæringspunktene mellom behovene i kommunene og teknologien som er tilgjengelig. En rekke prosjekter i kommune-Norge har funnet ut at terskelen for digitalisering ikke er så høy som “forstå-seg-påernene” gjerne vil ha det til. De vellykkede enkle digitaliseringsprosjektene må derfor i langt større grad fremheves - fremfor spaltemeter med meninger og markedsføring.

For vi har alle sammen et felles problem: I 2016 hadde  Norge et negativt gap mellom inntekter og utgifter på 28 milliarder (eksklusiv oljeinntekter). Det betyr at vi er nødt til øke produktiviteten for å kunne opprettholde samme velferdsnivå som i dag. Å jobbe mer effektivt gjennom digitale løsninger er en viktig kilde til økt produktivitet. Det er imidlertid viktig at vi ikke går oss bort i å snakke om begrepet “digitalisering”. Vi må samles om hvilke konkrete tiltak som hjelper kommunene og innbyggerne. Det å heie på og oppfordre til de positive digtale endringene som skjer i kommunene, har trolig langt større effekt høytsvevende politiske utspill!

Leif Arne Brandsæter er administrerende direktør i Visma Unique.