No livnar det i lundar

Norge åpner opp. En god del av våre nedstengte og begrensede liv skal få tilbake sin frihet til å ferdes og samles, jobbe og hygge oss sammen. Kommer vi tilbake til våre gode, gamle arbeidsplasser? Eller vil erfaringene med digitalt samarbeid i form av videomøter og systemer for informasjonsdeling gjøre at vi visker ut skillet mellom hjem og arbeidssted?

Her er det mange skråsikre meninger. Mange bedriftsledere omfavner «den nye måten å jobbe på», mens andre gleder seg over endelig å kunne bli herre i eget hus igjen og få orden og oversikt over bedrift og ansatte.

De såkalte primær- og sekundær-næringene har neppe sette andre endringer i sine jobber enn eventuelle permitteringer eller konkurser. Som det for øvrig har vært forbløffende få av, med tanke på de tap som mange bransjer har måttet tåle.

Mene hva man vil om dagens regjering, men de i næringslivet vi har hatt kontakte med i året bak oss har kanskje vært mellomfornøyde, men i liten grad sett for seg å være på kanten til avgrunnen. Litt kudos til Erna der.

Så viser det seg at flertallet av norske bedrifter har hatt vekst til tross for dette Annus Pestilensis vi har bak oss.

Ut fra dette har vi lært en del. Blant annet at arbeidslivet kan være mer fleksibelt enn det var tidligere, at informasjonsteknologi er en vesentlig faktor i alle virksomheter uansett næring og at vi savner «den gamle» måten å jobbe på.

Kanskje har vi gjennomgått en slags revolusjon i arbeidslivet, men det er slett ikke sikkert. Mennesker er sosiale dyr, og vi trenger å møtes fysisk, kunne ha uformelle samtaler over en kaffe, spontant kunne komme med en idé eller en vits.

Etter pandemien har vi flere muligheter i arbeidslivet. Vi må utnytte vår kunnskap om arbeid fra dette merkelige året, ta vare på det positive og sette pris på hva arbeid betyr for den enkelte.

Når det gjelder it-bransjen: Dette er tiden å vise verden de virkelige verdiene vi kan skape for fremtiden.