Bør Ford betale det norske veinettet?
LEDER: Selvsagt ikke. Og NRK bør ikke betale for norsk bredbånd.
Telenor vil ta seg betalt av innholdsleverandørene for å overføre innholdet deres til kundene.
Dette er en gammel diskusjon, som nok bunner i Telenors historie som telefonileverandør. I dagens konvergerte it-bransje er det større skille mellom forretningsmodeller enn teknologi. Mens databransjen tradisjonelt har levert maskiner, programvare og regnekraft og stort sett tatt betalt for utstyr og tjenester, har telebransjen tatt seg betalt for bruk målt i tidsenheter eller mengdeenheter, altså tellerskritt eller datapakker.
Modem-tiden
Da internett ble åpnet for folk flest, var det i første rekke friheten til kommunikasjon mellom hvem som helst som fristet og gjorde at en rekke tjenester ble utviklet. Først fordi det var nyttig, og da gjerne innen forskning og akademia, senere fordi det kunne skape inntekter. Pornobransjen var for eksempel tidlig ute med å tilby foto og video over world wide web.
Internett var for de tidligste brukerne forbundet med frihet, deling, muligheter og uendelig kommunikasjon. For databransjen ble utbredelsen av internett et Klondyke for salg av infrastruktur i form av servere, svitsjer og pc-er. For telebransjen en mulighet til å selge overføringskapasitet og -hastigheter. I flere år var telebransjens forretningsmodell grei:
Brukerne satt med modem og betalte tellerskritt på analoge telelinjer.
Ikke god ide
Så kom nye måter å bruke teleselskapenes infrastruktur på, som ADSL. Her kan det ikke telles "skritt", så månedsleie ble vanlig måte å skaffe inntekter på. Det var uvant for telebransjen, som siden har slitt med å finne tilbake til å få betalt i opptelte enheter. Men nå prøver Telenor seg altså igjen. NRK og nettavisene bør betale Telenor fordi de leverer innhold som krever båndbredde når kundene bruker tjenestene.
Det går også an å mene at bilprodusentene bør betale for veier, eller at produsentene av lyspærer må subsidiere strømnettet.
Men vi synes ikke det er noen god ide.