Nyt stillheten før neste Trump-storm

– Donald Trumps seier over sin politiske motstander Kamala Harris markerer starten på en ny og farlig æra for USA og resten av verden, skrev kommentator Gabriel Rubin for nyhetsbyrået Reuters den 6. november i fjor.

Basert på det han hadde sett og hørt av Trump gjennom valgkampen trakk han i denne kommentaren dessuten frem at presidenten etter seieren lovet en «gyllen tidsalder for Amerika».

– Men eventuelle kortsiktige gevinster for selskaper og investorer må veies opp mot hans autoritære tilbøyeligheter og vilje til ytterligere å utfordre den USA-ledede verdensordenen. Dette setter en allerede skjør global balanse i enda større fare, skrev Rubin.

Dette er harde ord, men mye av innholdet har blitt til virkelighet. Senere i den samme kommentaren har Rubin et per andre perspektiver som også har truffet godt.

– Rundt om i verden må amerikanske allierte nå forholde seg til en president som har nærmet seg fiender som Russland, vært skeptisk til europeiske allianser og svekket kampen mot klimaendringene.

– Han lover å sette fart på den økende konfrontasjonen med Kina, der 60 prosent toll bare er begynnelsen på mulige uenigheter mellom landene. Han kan også styrke Russlands president Vladimir Putins posisjon i krigen mot Ukraina.

Mange tiår

De fleste må medgi at Trump, om ikke annet, forsøker å gjøre det han sier han skal gjøre. Det er verre med tankegodset som ligger bak myriaden av beslutninger.

Som økonom er det bare å si at straffetoll og handelsbarrierer er som å trekke hardt i brekket på verdensøkonomien. Den moderne finansielle verdensordenen er gjennom mange tiår basert på åpenhet og at handel foregår med varer som er produsert etter såkalte «komparative fortrinn».

Det vil si at varer produseres der det er billigst å produsere, for deretter å bli solgt lokalt eller eksportert til mer effektive priser for alle.

Handelskrig og toll stopper dette. Kapitalismens voldsomme makt og klimakrisen er resultater av hele dette spillet. Så det kan være verdt å diskutere systemet. Likevel er det der vi er. Alle sammen. Også Donald Trump.

Ny bølge i sommer

Og det er nettopp en rekyl på grunnlag av denne logikken som har truffet USAs president så hardt etter «Liberation Day» 2. april. Det var dagen da plakaten med de merkelig utregnede straffetollene mot verden utenfor USA ble den store snakkisen.

Bare en uke etterpå, altså 9. april, kom det en «Executive Order», der det ble innført en 90 dagers utsettelse på straffetoll, med virkning fra 10. april. Der står det at det hele har virkning til 9. juli klokken 18.01 norsk tid.

Norge vil ikke gå i forhandlinger med USA. Kina har en avtale som varer i 90 dager fra en måned senere enn den internasjonale. Dette er kanskje den viktigste. USA har dessuten sagt at de ikke rekker å forhandle med alle.

Det betyr ny bølge med uro og at det kan bli nødvendig igjen å «sæla på» for internasjonalt næringsliv.

Dreper moroa

På kommentarplass har Computerworld tidligere trukket frem at et resultat av handelskrigen er at fremtidstroen nedjusteres.

IT-bransjens avhengighet av det store bildet er, litt forenklet, todelt. På den ene siden er det en del prosjekter som må gjennomføres i kundemassen, fordi det er driftskritisk å holde systemer i gang.

På den andre siden vil den innovative vekstsiden preges av usikkerhet og beslutningsvegring når kundene, enten de er private eller offentlige, ikke vet hvordan budsjetthøsten ser ut.

Hva kunder har råd til av investeringer neste år avhenger av årets inntekter og resultater. Dette er kanskje å slå inn åpne dører, men det er faktisk her de største effektene av handelskrigen vil slå inn.

Når finansielle utsikter er usikre, vil de viktigste prosjektene prioriteres over de som under stramme rammer kan vente litt.

Det må IT-bransjen forholde seg til.