Illustrasjon: iStock

DIGITALISERING: Det handler om nye måter å levere tjenester som skal skape forenkling, inspirert av de digitale innfødte, de som bare kjenner internettet og symboler, skriver Ahlert Hysing. Illustrasjon: iStock

Forandring på de unges premisser

AHLERTS HJØRNE: Digitalisering og transformering er stikkord for virksomhetenes fornyelse. Lite skjer om det ikke tas hensyn til kravene til kundenes kunder, de digitale innfødte.

Gammel programvare dør ikke, er en kjent uttalelse fra Oracles toppsjef Larry Ellison. Ser man på en rekke av dagens systemer så stemmer det. 20 år gamle systemer er nærmest nye. 40 år gamle systemer er aktivt i bruk i Norge, eksempelvis kjernebank som sørger for ajourføring av bankkonti. DNBs kjernebanksystem tar helgefri. Er det i tråd med hva man skal forvente i dagens samfunn?

Det er derfor ikke rart at mange setter spørsmålstegn ved måten tjenester leveres på i våre dager. For det skjedde noe dramatisk i januar for ti år siden. Da ble Iphone lansert med tjenester i form av grafiske symboler. Konsekvensen var at en hel mobiltelefonindustri nærmest ble borte. De mest kjente produsentene var Blackberry og Nokia.

I Norge har vi hatt åtte år på å venne oss til symboler for tjenester, eller app-er som det kalles når vi omtaler programvaren. I dag forventer flere og flere ansatte at tjenester leveres som symboler. De digitale innfødte vil ikke møte noe annet. Forbrukerverdens krav til enkelhet skal også gjelde virksomhetene.

Dagens krav om digitalisering virker ved første øyekast lite gjennomtenkt, for vi har ikke gjort annet enn å digitalisere i 50 år. Men det er ikke egentlig digitalisering som er stikkordet. Det er nye måter å levere tjenester som skal skape forenkling, inspirert av de digitale innfødte, de som bare kjenner internettet og symboler.

Det må skje en transformasjon. Det krever innovasjon.

Det må skje en transformasjon. Det krever innovasjon. Det krever gjennomgående forståelse for virksomhetens tjenester fra et arkitekturperspektiv. Dagens it-arkitektur må utfordres. Den må forstås. Den må forbedres. Det forutsetter verktøy for beskrivelse av forretningsprosessene, men det er nærmest gått av mote.

Men virksomhetene må forstå forretningsprosessene sine, for de er blitt ganske komplekse etter at de er bygget på og dermed utvidet de gamle løsningene. Tar man et banksystem består det av en innloggingsmodul via en nettleser, koblet til et autentiseringssystem som Bank-id. Deretter er det mulig å foreta en lang rekke tjenester i nettbanken.

Resultatet kobles til bankens kjernebanksystem som jobber mot banksystemet hos Nets, som sørger for overføring til andre banker. Alt handler om å flytte data, men skal de samles før de flyttes, eller skal den enkelte transaksjon bevege seg fra avsender til mottaker umiddelbart?

Hvordan resultatet av en tjeneste skal påvirke andre, er hva digitalisering handler om. Er det mange som påvirkes, skal dataene samles eller skal de jobbe umiddelbart? Historisk har virksomhetene brukt oppsamlingssystemer. Det er tilsynelatende sikrere. Oppstår det en feil, treffer den mange og oppdages lettere enn om feilen bare treffer den enkelte.

Er det mulig å tenke annerledes? Kan et industrisegment lære av et annet, bli inspirert, dra nytte av andres erfaring, forbedre andres tjenester? Kan ny teknologi bidra til omstrukturerte og utvidete verdikjeder ved å utnytte sensorer og roboter?

Svaret er ja, vil alle de store konsulentfirmaene fremheve. Men husk, roboter kan bli destruktive om ikke sikringstiltakene får en annen kvalitet.

For å skape distanse, inspirasjon, problemforståelse og læring tar konsulentfirmaene kunder til sine innovasjonssentre. Accenture har ett i Syd-Frankrike. Capgemini bygger opp nye sentre rundt om i verden. BI har utnyttet Accentures senter for opplæringsformål. Statoil har vært i San Francisco.

Verdikjedene for de neste ti årene skal ikke være kopier av gamle.

En viktig forutsetning er at arkitekturen for en tjeneste skal vare i mange år. Derfor må den dra nytte av det nyeste innen teknologi, verdioppfatning og innovasjon. Det må være lov å eksperimentere før en verdikjede med tilhørende arkitektur sementeres.

Å tabbe seg ut og evne å rette opp i tabben raskt, vil være en styrke. Verdikjedene for de neste ti årene skal ikke være kopier av gamle som ble knesatt på grunn av andre tekniske forutsetninger.

Hvem skal bestemme? Styret som mangler forståelse og digital kompetanse, de erfarne eldre som kan og forstår virksomhetens utvikling og behov, eller den nye generasjonen digitale innfødte som har digital kompetanse, men ikke kan nok om virksomhetens verdigrunnlag for å prestere?

Mye avgjøres av brukerne, kundens kunder. For dem er tjenestens brukeropplevelse helt vesentlig. Brukeren må forstå den enkle verdikjeden. Det er ikke uten grunn av Vipps, vips ble en suksess. Data blir flyttet umiddelbart.

Ahlert Hysing er fagredaktør i Computerworld.