FIBER: Fiber og fastnett tåler forelpåpig presset. (FOTO: Pixabay)

Den vanskelige transporten

AHLERTS HJØRNE: Digitalt førstevalg har store konsekvenser. Det offentlige synes å ha en naiv tiltro til at tilgang til data kommer av seg selv.

Publisert Sist oppdatert

Energisektoren drømmer om det. Statnett vil ikke påta seg kostnadene. Broadnet og Telenor legger hindringer i veien. Det kan synes som en evigvarende drøm å få et internasjonalt datasenter til Norge.

For Energi Norge overrakte i mars en rapport til næringsminister Monica Mæland om mulighetene for å etablere datasentre i Norge. De så det fra sitt synspunkt med levering av energi. De tok det for gitt at det fantes fiber. Det er behovet for lagring av data i kombinasjon med rikelig, stabil og rimelig energi som gjør energisektoren interessert.

Statnett har fått konsulentfirmaet Nexia til å kalkulere kostnadene ved å legge fiber sammen med strømkablene til England og Tyskland. Kostnadene er så betydelige at Statnett ikke vil ta regningen. Spørsmålet er hvem som skal bidra, for å legge fiber sammen med strømkabelen er rimeligere enn å legge den uavhengig. Håpet er et spleiselag.

Broadnet og Telenor er veldig enige. Fiberkabel kan en kunde få inntil 40 kilometer. Det er litt kort for de datasentrene Energi Norge drømmer om. Alternativet er å leie bølgelengder der Broadnet og Telenor har lagt fiber. Men begge legger bare fiber der de ser det er muligheter for fortjeneste. Helsenettet er et eksempel.

Så hva skal Norge gjøre? Hvor er Difi? Hvor er Kommunal og Moderniseringsdepartementet? For digital transport er veldig grønn. Og grønt skal det være.

Det er kun de med solid kapitalbase som legger fiber. Jernbaneverket har gjort det gjentatte ganger. Energiverkene har gjort det. Føringsveier for fiber i Norge består derfor av et lappverk med fiber fra forskjellige energileverandører. De må ha all honnør, men det er synd at det ikke er mulig å få fiber fra et punkt til et annet uten nærmest å grave selv. Derfor burde Norge opprette Televerket for legging av fiber for kommunikasjonsformål.

Og graving er et bedrøvelig kapittel. Det er ulike graveregler i de forskjellige fylkene. Det er utrolig at ikke Kommunal og moderniseringsdepartementet har bestemt et regelverk som kan benyttes for å legge fiber på en kostnadseffektiv måte.

Det koster rundt 200 millioner kroner å legge en fiber til Tyskland. Den trengs, men ingen vil finansiere den. Derfor trengs det konstellasjoner hvor forskjellige partnere i flere land går sammen om å bygge et fibersamband.

Easy.Fibre synes å være en slik ledende konstellasjon. Danske, finske, norske og svenske fiberlevererandører fremstår overfor kundene som én leverandør av fiber. Norsk deltager er Eidsiva Fiber. Målet er å kunne levere fiberforbindelser gjennom alle landene ned i Tyskland.

Norske myndigheter har vært oppmerksomme på fiberbehov. De ønsket at atomforskningsorganisasjonen Cern skulle legge sitt datasenter til Oslo. De nærmest drømte at det skulle skje uten at de bidro med å tilrettelegge forholdene.

Cern valgte Ungarn hvor de fikk EU-midler for å bygge datasentre og to fibertilkoblinger for dataene. Derfor skulle man tro at norske myndigheter hadde forstått, men det har de ikke, bare et par stortingspolitikere skjønner at det trengs fiber.

Spådommene på dataveksten er utrolig. Det bør gi alle datasentre som vil være skyleverandører noe å tenke på. For skal de flytte kundenes tjenester fra deres datarom ut i skyen, må de minimum kunne tilby god transportkapasitet.

Kunder forstår ikke IO per sekund. De forstår bare ventetid. Uten god hastighet på forbindelsen til skyleverandøren, blir det ekstra ventetid. Derfor må kunder analysere sitt behov for datakommunikasjon. Det vil variere avhengig av forretningsoppgave. Det er dataene som er kritiske. Skal de være under kontroll av skyleverandøren eller av virksomheten?

De store skyleverandørene forstår behovet for transportkapasitet. Derfor skal Facebook, Microsoft og Telefonica legge fiber fra Virginia Beach til Bilbao i Nord-Spania. Det er foreløpig den korteste avstanden fra USA til Europa. Prosjektet har fått navnet Marea, spansk for flo.

Data skal flomme fra avsender til mottaker. Google har lagt fiber til Brasil og til Japan. Ventetid skal brukerne oppleve minst mulig av. Og det er minst mulig ventetid som er det kritiske. Derfor er transporthastighet og reaksjonsevne kritisk. Det trenger alle skyleverandører. De skal levere tjenester. Datasentrene som legger grunnlaget må derfor ha mange, alternative fiberforbindelser for å sikre datatransporten.

Ahlert Hysing er fagredaktør i Computerworld.