BYODA: Personlige app-er effektiviserer privatlifet. Men på jobb er det ikke bare et spørsmål om å ha med din favorittelefon, men de viktige bedriftsappene. (Illustrasjonsfoto)

Vi trenger knappestøperen

Kommentar: I 2015 vil dagens teknologitrender videreføres. De vil modnes, forstås bedre og raffineres. Flere virksomheter vil kjøpe tjenester fremfor it, skriver Ahlert Hysing.

Publisert Sist oppdatert

I dette tiåret har det vært fire innsatsområder som karakterisert de store utviklingstrekkene. Cloud, BYOD, Social og Big Data. Vi blir ikke kvitt dem, men de endres. De vil bidra til å støpe om hvordan vi skal arbeide. Vi må forstå kundenes kunder, for de ytrer seg på sosiale medier.

Bring your own device, har vært altoverskyggende i Norge med smarttelefoner. Spørsmålet er hvordan bedriftene skal dra nytte av smarttelefonene? De må ha app-er som er tilpasset virksomhetens behov. De må skilles fra private app-er i et strengt beskyttet område.

Nytt er forståelsen for IOT, tingenes internett som handler om det utvidete nettverket, hvor sensorer og datamaskiner rapporterer data som forretningsapplikasjonene kan ha stor nytte av.

Kunsten vil bli å begrense datamengden og få tjenestene til å forstå sensorenes data. Det kommer til å kreve mye bearbeiding før et signal sendes som lesbare data i form av IP. Behovet for prosessorer bare øker.

Cloud modnes. Det er bare et spørsmål om de tjenestene som leveres fra nettskyen er relevante. De store programvareleverandørene tilpasser applikasjonene sine for et skytilbud. Da er det et spørsmål om tid og tilgjengelighet før skytilbudet erstatter dagens.

Big Data er noe vi aner. Det er enorme mengder med bilder, tekst og video på sosiale nettsteder. Big Data er derfor relevant, men hva Big Data er og hvordan utnytte det er fortsatt ikke selvsagt. Hva som karakteriserer Big Data, er at det er data utenfor virksomhetens komfortsone.

IBM understreker hovedtendensene i utviklingen på en litt annen måte. Fire innsatsområder er ikke nok. IBM legger til en femte og kaller trenden for MACSS, Mobile, Analytics, Cloud, Social og Security.

For det er ikke lenger et spørsmål om at vi benytter digitale tjenester, det blir mer og mer mobile tjenester. Spørsmålet er på hvilken måte vi skal gjøre det. Selv har IBM kvittet seg pc-er, har ikke mobiltelefoner eller nettbrett, så hvordan skal IBM markere seg?

Strategien heter smartere. Den omfatter løsninger på viktige problemstillinger basert IBM og partneres teknologi. Smartere byer er et resultat av intelligente transportsystemer. IBM vil derfor investere tungt i digitale verdikjeder. I 2015 er det spesielt mobilitet.

Det foreløpige svaret heter Apple. Tidligere i år inngikk IBM et samarbeid for å benytte Apples produkter i forbindelse med mobile tjenester, for IBM har tiltro til tjenester som drivkraft for at ansatte skal gjøre en bedre jobb. Rett før jul kom de ti første app-ene for bank/finans, detaljhandel, fly, forsikring og offentlig.

Det er ikke bare et spørsmål om å ha med din favorittelefon, men de viktige bedriftsapp-ene, av flere kalt BYODA. Til nå har telefonene blitt fylt opp av de personlige app-ene, de som bidrar til å effektivisere privatlivet.

Privat og profesjonell er ikke nødvendigvis en god miks. Privat kan man gjøre det man har lyst til. Profesjonelt krever arbeidsgiver at data ikke kommer på avveie.

Sikkerhet vil fremover bare få økt betydning. Egne enheter skal ikke ødelegge, egne enheter skal ikke bli ødelagt. Sikkerhetsforbedringer blir en utfordring. Når og hvordan oppdateres de bærbare enhetene. Tap av smarttelefonen blir en utfordring. Den må renses for alt innhold.

Vår sensitive informasjon og immaterielle verdier får forsterket betydning og må beskyttes bedre, for konkurrentene har to kraftige verktøy: søk og analyse.

Kombinert med kompetanse kan derfor egen utvikling bli andres. Patenter og varemerkebeskyttelse må bli mer vanlig. Vi må beskytte dataene, applikasjonene og datautrustningen mot uvedkommende.

Autentisering, kryptering og containere er stikkord.

Tidligere har vi digitalisert analoge tjenester direkte. CD med musikk er et eksempel på digitalisert lyd på et fysisk medium. ERP er et eksempel på at bedriftsrutiner har blitt digitalisert uten store endringer annet enn i betjeningen.

Fremover blir det et spørsmål om å se på verdikjeden til alle mulige virksomheter. Å erstatte det praktiske arbeidet med automatiserte tjenester vil effektivisere, men også byråkratisere.

Mens myndigheter fremhever digitalt førstevalg, er det mobilt førstevalg som ikke bare de unge, men flere og flere foretrekker. Hver for seg er disse trendene betydningsfulle, men når de jobber sammen forsterker de hverandre.

For verdikjeden er det digitalt første valg, for brukerne mobilt første valg. Det endrer forutsetningene for en rekke industrisegmenter. Hvordan jobber vi, hvordan bør vi jobbe, blir et viktig spørsmål i 2015.

For i gode tider jobbes det. Omstilling vil bare forstyrre. Men nå har amerikansk skiferolje bremset den norske inntektsstrømmen. Oljeprisen raser, oljeindustrien blir for kostbar. Ringvirkningene kan bli store.

Det trengs omstilling. Det er lett å se det for media. Inntektsstrømmen har nærmest tørket ut. Brukerne forventer gratis og digitalt på sine bærbare enheter. Det kan ikke vare. Måten det jobbes på kan ikke vare.

Bank er typisk. For bank er et sett med digitaliserte tjenester hvor brukerne kan utføre det meste. Bankfilialer og personlig betjening forsvinner.

Hva er en bank i 2015? Det gjør at mange nye forsøker å overta. De vil overta deler av verdikjeden. Derfor blir det jobbet aktivt med moderne betaling som krever et helt annet sikkerhetsnivå. Å vifte med et betalingskort og en mobiltelefon vil bli vanlig for småbeløp.

Å sikre overføring av større beløp krever autentisering. Biometri blir udiskutabelt. Finger, håndflate og øye kan alle benyttes på pc-er. Det krever nye innebygde lesere.

Ahlert Hysing er fagredaktør i Computerworld.