KLART NEI!: Etter Datatilsynets syn er ikke lovforslaget i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, og mener derfor at det ikke kan vedtas i sin nåværende form. (Foto: Datatilsynet)

KLART NEI!: Etter Datatilsynets syn er ikke lovforslaget i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, og mener derfor at det ikke kan vedtas i sin nåværende form. (Foto: Datatilsynet)

– Nei til digital masseovervåking 

Datatilsynet mener at Forsvarsdepartementets forslag til ny lov om Etterretningstjenesten er altfor inngripende i norske innbyggeres rett til privatliv.

Forsvarsdepartementet sendte i november i fjor ut forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring.

– Konklusjonen i vår høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon, og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres, sier direktør i Dataforeningen, Bjørn Erik Thon. 

Han mener at det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament.

Klart nei!

Datatilsynet støtter i utgangspunktet forslaget om at det gis en særskilt lov om behandling av personopplysninger på dette området. Men når det gjelder metoden «tilrettelagt innhenting», av mange omtalt som digitalt grenseforsvar, er Datatilsynets vurdering at det ikke bør gjennomføres, heter det i en nyhetsmelding på Datatilsynets sider.

– Det er vår klare anbefaling at regjeringen ikke går videre med forslaget, understreker Thon.

På sidene til Datatilsynet skriver det at tilrettelagt innhenting innebærer innhenting av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske landegrensen.

Hovedformålet er at Etterretningstjenesten skal kunne gjøre søk i de lagrede dataene som er hentet inn. Lagring av metadata vil være den mest sentrale komponenten i den foreslåtte løsningen. Metadata inneholder blant annet informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse. Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analysers på en systematisk måte.

Nedkjølingseffekt

Selv om Etterretningstjenestens arbeid er rettet mot utenlandske trusler, vil tiltaket ramme de fleste brukere av telefoni og internett i Norge. Norsk datatrafikk går inn og ut av landet, uavhengig av om kommunikasjonen er mellom personer som begge oppholder seg i Norge.

Datatilsynet mener i bunn og grunn at tiltaket innebærer overvåking av oss alle, og at en konsekvens av dette gir en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Dette mener Thon vil gi de fleste en følelse av ubehag, som igjen vil føre til mer selvsensur.

– Jeg synes departementet undervurderer farene ved dette, sier Thon.

Ifølge Datatilsynet er nedkjølingseffekten i tilknytning til overvåkning av kommunikasjonsdata påvist i flere studier og lagt til grunn i en rekke avgjørelser av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.

Datatilsynet mener det er oppsiktsvekkende at høringsnotatet gir inntrykk av at dette ikke er noe å bekymre seg over. 

– Det er kritikkverdig at det ikke er nedsatt en personvernkommisjon før det kanskje mest alvorlige angrepet på personvernet noen gang skal behandles, sier Thon. 

Ikke greit

Etter Datatilsynets syn er ikke lovforslaget i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, og mener derfor at det ikke kan vedtas i sin nåværende form.

I høringsnotatet peker Datatilsynet blant annet på mange uklarheter i lovforslaget og svakheter ved forslagets kontrollmekanismer, som innebærer forutgående domstolskontroll, løpende kontroll og etterkontroll.

– Når man tar alt i betraktning, er det vanskelig å se at kontrollmekanismene, enkeltvis eller i sin helhet, er gode nok til å motvirke potensiell misbruk, avslutter Thon.

Datatilsynet fører ikke kontroll med Etterretningstjenesten, men vurderer lovforslaget i egenskap av sin ombudsrolle. En av Datatilsynets oppgaver er å identifisere farer for personvernet i samfunnet, og å gi råd om hvordan farene kan unngås eller begrenses, heter det i meldingen.

 

Datatilsynet