Den gordiske bredbåndsknuten
KOMMENTAR: I bredbåndpolitikken synes Frp-ordføreren i Sandnes å være mektige enn Frps samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, skriver Arne Joramo.
Et spill for galleriet Det vil vi kalle samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens stadige gjentakelser om at han vurderer å bruke makt for å få ulydige kommuner til å lystre statlig graveregime for fiberkabel. Han vet like godt som kommunene i Vegforum at det er kommunene og ikke staten som har makten over hva som skal skje i kommunale veier. Han vet også at graveregimet slett ikke er noe problem på landsbygda dit statsstøtten går og statsstøtten trengs. Å koble de to sakene er derfor hensiktsløst.
Få ny grøfter trengs i byene
Bredbåndsoperatørene har et stort marked i byene og mye å høste der. Legger vi lista på regjeringens 100 Mbps-mål har 90 prosent i tettbebygde strøk tilgang til nett som kan gi slik hastighet nedstrøms (HFC kabel eller fiber). Men bare 20 prosent på landsbygda. Ser vi på abonnementstallene er det likevel bare 50 prosent av husstandene som abonnerer på slike nett. Det er med andre ord fortsatt et stort marked for operatørene i tettbebygde strøk der hver ny kunde koster 19-25 000 i investeringer i motsetning til 40 000+ på bygda.
Tallene fra NKOM og Nexia illustrerer også et annet forhold. Det er bare 10 prosent i byene som ikke har et fullverdig tilbud. Sagt på en annen måte: De fleste grøftene i byene er alt gravd. Men bevares for operatørene er de 10 prosentene som gjenstår i byene mer verdt enn de 80 prosent som gjenstår på bygdene. Iallfall på kort sikt.
By og bygd er to forskjellige markeder for operatørene. Bygdene er det kun med statsstøtte.
Telenors brev til Samferdselsdepartementet dokumenter at graveregimet er konsentrert om de største byene ca. 25 i tallet. Bare 12 landkommuner på Vestlandet byr på problemer. I vurderingen og tildelingen av statsstøtte har med andre ord Solvik-Olsens mulige pisk overfor kommunene ingen effekt. Ingen får uansett bredbåndsstøtte til bredbånd i byene og på bygda er graveregimet fra et operatørsynspunkt helt ok.
Kommunalt selvstyre viktigst
Hvorfor er fungerende ordfører Pål Morten Borgli (Frp) i Sandens mektigere enn ministeren i dette spørsmålet. Hvorfor viser det seg at mange kommuner ikke en gang gidder lese Solvik-Olsens vennlige henstillinger om å følge de statlige forskriftene?
Som Dagens Næringsliv har avdekket i en serie artikler de siste dagene, har Sandnes kommune hva graveregime i byene mye mer makt enn departementet. Det er nemlig slik at via Vegforum vil en rekke andre byer følge forskriftene i Sandnes som ser ut til å ende på 60 cm. Gravdybde i motsetning til de statlige 40 cm. DN skriver: «Telenor er også kritisk til at Sandnes kommune krever at ledninger og fiber skal legges i grøfter som har en dybde på 60 centimeter. Det er 50 prosent mer enn det Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen anbefaler.– Det ligger mye infrastruktur i bakken på kryss og tvers i regionen. Det kravet må de respektere, sier Borgli, som ikke vil uttale seg videre om grøftekravet da han sitter i styret i Lyse som er en stor fiberaktør i området».
Tilsynelatende er Vegforum og kommunene særdeles arrogante i denne saken, Men de har faktisk makt til å være det. De vet nemlig at grøftedybder for fiber neppe er en sak stor nok til at Solvik-Olsen tør utfordre det kommunale selvstyret ved å overkjøre med forskrifter som pålegger kommunene til å følge statlige forskrifter i sine egne kommunale veier.
Det er fra et nasjonalt ståsted selvfølgelig helt høl i hodet at 428 kommuner skal kunne operere med hver sitt framføringsregime. Slik sett kan det jo hende Vegforum kan spille en positiv rolle med koordinering i byene til tross for veldig kostbar løsning.
«Radikale og resolutte midler»
Slik denne saken nå står, skjønner vi ikke annet enn at byråkratene i by- og plan i Sandnes kommune frontet av deres Frp-ordfører, har langt flere kort på hånden enn Solvik-Olsen.
Wikipedia definerer gordisk knute som følger. «Uttrykket «gordisk knute» brukes ofte om vanskelige og øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med radikale eller resolutte midler. Anekdoten er beslektet med historien om Columbi egg.»
Vi merker oss uttrykket «radikale og resolutte midler». I denne saken kan det ikke være annet enn overkjøring av det kommunale selvstyret. Tør Solvik-Olsen det? Det er for lengst dokumentert at hans vennlige henstillinger blir ignorert. Kanskje er eneste løsningen på denne «gordiske knuten» at rogalendingen Solvik-Olsen tar en «resolutt» telefon til sin partikollega i Sandnes kommune? Eller finner han en annen trylleformel – eller per definisjon Columbi Egg?
Fra Telenors ståsted er smerter nok Sandnes sin særdeles lønnsomme strålefrykt for plassering av basestasjoner mer. Men se det er en sak vi skal komme tilbake til en annen gang. 16-19.mars blir det en rettsak i Asker og Bærum Tingrett som kanskje kan gi en pekepinn om strålefrykten har noen som helst saklig begrunnelse.
