Mobilnett uten frekvenser er verdiløst

KOMMENTAR: Myndighetene har en mobil hodepine, skriver Arne Joramo.

Publisert Sist oppdatert

Tele2 har bygd et mobilnett til 70 prosent av befolkningen i det vesentlige basert på 900 MHz-frekvenser. Når snart Tele2 sitter uten 900 MHz-frekvenser har nettet minimal verdi og bare en mulig kjøper. Og det er et åpent spørsmål om Tele2-nettet i det hele tatt har noen verdi for eneste tenkelige kjøper også.

Med blindebukk-auksjonen har myndighetene manøvrert seg selv opp i et hjørne. Forbrukerrådets Finn Myrstad sier til Inside Telecom at nettet må sikres for framtida da for å sikre priskonkurransen i markedet. Det kan synes som et nærmest umulig forlangende å tilfredsstille. Mye tyder på at Konkurransetilsynet vil godkjenne hele oppkjøpet uten å unnta verken nett eller kunder.

Nytteløst

Konkurransetilsynet kan med henvisning til konkurransesituasjonen avvise hele oppkjøpet til TeliaSonera. For det første er det i høyeste grad tvilsomt at de kan belegge det konkurransemessig og for det andre og enda viktigere: Det vil ikke styrke konkurransen. For Tele2 vil i høyden sitte på en del kortrekkende 1800 MHz-frekvenser og verken 800 Mhz eller 900 MHz.

Nettet til Tele2 er i det vesentlige et 3G-nett bygd på 900 MHz-frekvensen. Når de ikke har denne frekvensen, hjelper det ikke Tele2 å beholde et ubrukelig nett. Dermed faller i realiteten denne muligheten bort.

Tvilsomt

Bare den som har frekvenser kan nyttiggjøre seg nettet. TeliaSonera kan i beste fall benytte deler av nettet som supplement, men det er 4G-utbygging de prioriterer og de har et nett med god kapasitet.

Og hva så med ICE. Deres strategi er å bygge et rendyrket LTE 4G-nett sannsynligvis med taleløsning over IP – VOLTE. Det har de så langt vært rimelig klare om.

I beste fall kan litt fysisk infrastruktur ha en viss verdi for dem slik Eivind Helgaker uttaler til oss i dag, men radiodelen har svært begrenset verdi. Kanskje bare som en midlertidig taleløsning.

Fra et konkurranseperspektiv er denne løsningen den nest beste, men det er en stor hake. Å unnta kun nettet er en gedigen gavepakke til ICE. Kun den som har frekvenser, kan nyttiggjøre seg nettet. Og det er det bbare ICE som har. Men den gavepakken bør nok ICE få. Det letter deres vei til å bli en konkurransefaktor som uansett vil ta tid.

Kombinasjon nett og kunder

Det tredje alternativet er at myndighetene både unntar OneCall med 450 000 kunder og nettet fra godkjenning. I flere andre land har lignende skjedd.

Da kan Tele2 om de velger å fortsette bare med OneCall nyttiggjøre kunne sikre seg 1800 MHz-frekvenser og (som ennå ikke er fordelt) og kunne drive med eget nett i byene og roame ellers. Da har Tele2-nettet større verdi fordi OneCalls mange kunder skal videreføres fra dag 1. Haken er at kundegrunnlaget til OneCall alene er i minste laget til å få lønnsomhet i eget nett og at det må store investeringer fordi så mye av Tele2-nettet er bygd på 900 MHz.

Tele2 kan da også selge kombinasjonen nett og kunder til ICE og ICE vil framstå som et mye sterkere alternativ også på kort sikt. Eller gå i kompaniskap med ICE/Access Industries i Norge. Et slikt trekk frra myndighetene kan åpne døren for den eneste industrielle løsningen som kan opprettholde konkurransenivået i Norge.

Fra et rent konkurranseperspektiv er en slik løsning mest attraktiv og sannsynligvis eneste vei å gå. I går dokumenterte vi at det nettopp er One Call som har sørget for den sterkeste priskonkurransen i markedet med langt lavere priser enn de andre Tele2-selskapene.

Dette alternativet er det eneste som gir et Tele2-nettet betydelig markedsmessig verdi. Uansett handler det om å redde stumpene etter den ulykksalige auksjonen. Men heller ikke dette er enkelt for Konkurransetilsynet. TeliaSonera blir selv med godkjenning av hele oppkjøpet, mindre enn Telenor. Og de frister med raskere 4G-dekning. Og her betyr både konkurranse og dekning noe. Risikoen for at hele oppkjøpet går i vasken er til stede ved et slikt inngrep der 40 prosent av kundegrunnlaget tas ut. Og det kan vanskelig la seg forsvare overfor Tele2 å plassere selskapet i en situasjon med bare en mulig kjøper.

La markedet ordne opp

Konkurransetilsynet kan godkjenne hele kjøpet uten å ta ut nettet eller kunder. Det betyr i all enkelhet at Tele2-nettet må skrotes. Argumentet for en slik løsning. er bedre dekning og et sterkere TeliaSonera. Her handler det mye om tilsynet tror på August Baumanns storstilte dekningsløfter.

På mange måter framstår dette som den mest sannsynlige handlingen fra Konkurransetilsynet. Ialfall den enkleste. I realiteten vil det være å stole på at TeliaSonera og ICE etter noen år kan løse den floken blindebukk-auksjonen skapte. Myndighetens feil må operatørene (markedet) ordne opp i.

Vi ser at PTs sjef poengterer verdien Tele2-nettet alt har hatt for kundene, at Reynir Johannesson i Samferdselsdepartementet mener markedet må ordne opp, at Forbrukerrådet mener Tele2-nettet må reddes og at Konkurransetilsynet har avgjørelsen.

Saken er en god illustrasjon på behovet for helhetlig politisk tenkning. For her er både priskonkurranse, distriktsdekning og langsiktige investeringsbetingelser vesentlige elementer. Det handler om mer enn pris. De politiske og faglige signalene så langt er at markedet får løse floken.