Peter Hidas med knottene først

DEBATT: Hidas kommer for sent inn i taklingen, skriver Christer Gundersen i Friprogsenteret.

Publisert Sist oppdatert

Peter Hidas skriver i en kommentar på Computerworld.no: “Innlegget (Myter og FUD om fri programvare anno 2012!) viser tydelig at for noen står kampen fortsatt mellom troende og hedninger.”

Vi har stor respekt for Peter, og vi setter alltid pris på en god debatt, men her mener vi at Hidas kommer noe sent inn i taklingen - og han kommer med knottene først.

Kronikken som får Hidas til å plasserer meg og Friprogsenteret på den ytterliggående friprog-fløyen er en tekst hvor vi kritiserer uttalelser fra to it-ledere som fremmer påstander om at de ikke bruker særlig mye fri programvare.

It-lederne begrunner dette med at de skal levere effektiv, trygt og sikkert. Samtidig har de krav til standarder og tilgjengelig kompetanse. Punkter de mener er argumenter for ikke å bruke fri programvare (Mer nøyaktige sitater finnes i min opprinnelige kronikk). Når vi kritiserer disse påstandene er det er fordi det er vår jobb i Friprogsenteret å imøtegå slike uriktige påstander for å løfte kompetanse om programvare i Norge.

Når Hidas umiddelbart bruker begreper som “fundamentalisme” og “troende og hedninger” om vår kritikk så kunne det være nyttig å gjøre følgende tanke-eksperiment ved ganske enkelt å bytte ut begrepet fri programvare med noen produktnavn fra lukkede leverandører.

Vi kan se for oss at en it-leder i et intervju med Computerworld for følgende spørsmål: “Bruker dere noe Microsoft, Oracle eller systemer fra Software Innovation?”

Hun svarer: “Nei det begrenser seg til Internet Explorer og den type. Vi skal jo sørge for en effektiv leveranse vet du. Det skal være sikkert og trygt. Av hensyn til standardiseringskrav og kompetansetilgjengelighet har vi i stor grad valgt å legge oss på plattformene til markedsledende leverandører, som Java for web, Linux fra Redhat og MySql."

Vi kan videre se for oss at det i ettertid viser seg at den samme it-lederen faktisk bruker Sharepoint på sine nettsider og Oracle databaser i sine fagsystemer. Det hadde ikke tatt langt tid før noen hadde skrevet et relativt tydelig motsvar til denne it-lederen. Det hadde i så fall vært meget berettiget kritikk etter vår mening, ettersom dette ville vært uriktige påstander om disse lukkede leverandørenes produkter. At Peter Hidas i denne forbindelse ville brukt “fundamentalistisk tro” om Microsoft eller Oracle når disse selskapene forsvarer sine produkter er lite trolig.

Det er samtidig viktig for oss i Friprogsenteret å være tydelig på at vi på ingen måte mener at man alltid skal bruke fri programvare. Det er for meg nærmest utrolig at Hidas ikke får med seg at jeg skriver: “Det er viktig for oss i Friprogsenteret å presisere at vi på ingen måte mener at man alltid må bruke fri programvare. Det vil i alle anskaffelser være en vurdering rundt hva som er mest hensiktsmessig å velge som plattform.“ For oss handler det altså ikke om enten eller, men om alltid å gjøre grundig vurdering før anskaffelser.

Når Peter Hidas allikevel velger å trekke fundametalist-kortet for å beskrive min kronikk i Computerworld begynner jeg å lure på om han operer med forskjellige spilleregler i denne debatten. Anno 2012 burde dette vært et tilbakelagt stadium, for å bruke Peters egne ord.

I den opprinnelige kronikken bruker jeg noen eksempler fra norsk offentlig og privat sektor for å vise at det faktisk finnes mye kompetanse på fri programvare. Oslo kommune, Kartverket, Forskningsrådet og Meteorologisk Institutt var blant eksemplene, men jeg kunne like godt ha bruke mindre kommuner som Hadsel og Kongsberg for å illustrere at de også klarer å finne kompetanse på fri programvare.

Som eksempel på at man på en effektiv måte kan lage store, sikre og trygge løsninger brukte jeg selskaper som Facebook og Google. Hidas viser seg som totalt historieløs når ha avfeier dette med at “Dette er et dårlig argument” og “Facebook, Amazon, Google og eBay har hærskarer av verdens dyktigste programutviklere i huset.”. Her glemmer Hidas at både Facebook og Google har brukt fri programvare helt fra starten, på et tidspunkt da de var småbedrifter med en håndfull ansatte. Det er heller ingen som prøver å påstå at norske selskaper eller kommuner skal sammenligne seg med dagens Google eller Facebook. Det er også derfor jeg brukte norske eksempler i min argumentasjon rundt spørsmålet om kompetanse, noe Peter Hidas har valgt å overse.

Når det gjelder Gartners prognoser som viser at “I 2016 vil minst 95 prosent av alle it-organisasjoner bruke ikke-trivielle OSS-elementer” så understreker dette bare at man ikke på et generelt grunnlag kan avvise fri programvare slik it-sjefene fra vårt opprinnelige eksempel gjorde.

Så til nok et avsnitt som viser at Hidas ikke har lest min kronikk godt nok, han skriver: “Vanlige it-organisasjoner må basere seg på en kombinasjon av kommersielle produkter og OSS. Det finnes ingen motsetningsforhold her. Det er ikke fundamentalistisk tro som skal avgjøre valget”. Her er vi helt enig med Peter, men samtidig er det veldig overraskende at han ikke har fått med seg at jeg skrev: “Vi ser samtidig en klar trend til at virksomheter med høy kompetanse bruker mer fri programvare, ofte i kombinasjon med lukket.”

Samtidig bruker Hidas beskrivelsen “kommersielle produkter med kommersielt støtteapparat” som om at det ikke finnes fri programvare som er kommersielle produkter med støtteaparat. Dette er en direkte misvisende påstand, all den tid det idag finnes mange store kommersielle leverandører som leverer løsninger med fri programvare. Capgemini, Bouvet, Bekk, Acando og RedPill Linpro er bare noen av veldig mange konsulentselskaper som har bygget løsninger for norske kunder de siste årene, noe vi er ganske sikker på at Hidas egentlig har fått med seg.

Hidas skriver så følgende: “Kommersiell programvare skaper inntekter for dem som driver med det. OSS er i stor grad basert på frivillig arbeid”. Igjen later det til å være slik at Peter Hidas fra Gartner ikke har fått med seg at fri programvare skaper enorme inntekter for de selskapene som har valgt fri programvare som plattform. IBM og Redhat er muligens de mest kjente globalt utover de navnene jeg nevnte i tidligere avsnitt. Her kommer ikke Peter engang sent inn i taklingen, her treffer han verken mann eller ball.

Og så til Peter Hidas takling med knottene først. Hidas påstår at jeg har skrevet følgende: “De hadde aldri klart å betjene SÅ mange millioner samtidige brukere med SÅ komplekse tjenester SÅ billig hvis de hadde basert seg på kommersielle produkter innen både hardware og software.” Dette er fri diktning fra Peter, ettersom dette er en påstand jeg ikke fremmet på noe sted i min kronikk.

Til slutt vil jeg kommentere Hidas påstand om at begrepet fri programvare er misvisende. Ordet fri viser i dette tilfelle til friheter. Ordet er kun misvisende hvis du tenker på fri som i gratis.

Gjør man samme analysen av ordet open source eller åpen kildekode kan man oppleve misforståelser på akkurat samme måte. Da rundt betydningen av ordet åpen.