DELING: Airbnb ble startet i San Fransisco i 2008. Selskapet formidler ca. 250.000 rom i over 30.000 byer i 92 land, og er et eksempel på The Sharing Economy, skriver Cathrine Klouman.

Sharing is caring

Det å dele er sentralt i sosiale medier og blogger. Her deler vi mye om oss selv; hva vi gjør, og hvem vi kjenner, hva vi tenker, mener, liker og interesserer oss for. Med deling som prinsipp, er det kommet mange nye internett-baserte tjenester på markedet.

Publisert Sist oppdatert

I The Sharing Economy kan  du og jeg få muligheten til å tjene litt ekstra ved å leie ut noe vi eier. Vi ser typisk at personer leier bort et rom, en leilighet, bil, sykkel eller hytte. Det man har å tilby markedsføres via sosiale medier og nettsteder. Med stadig mer brukervennlig og rimelig teknologi er det en ganske lav terskel for å komme i gang.

The Sharing Economy interesserer meg som fenomen. Wikipedias beskrivelse av dette er som følger: 

"The peer-to-peer economy, mesh, collaborative economy, collaborative consumption is a socio-economic system built around the sharing of human and physical resources. It includes the shared creation, production, distribution, trade and consumption of goods and services by different people and organisations."

Airbnb er et eksempel på en delingstjeneste mellom privatpersoner. Jeg bodde selv i en leilighet i East Village,  New York, for noen uker siden. Vi leide et sjarmerende kryp-inn på to etasjer og med egen takterrasse. Eieren fortalte at det var enkelt å få leietakere via Airbnb, og at hun ikke hadde opplevd noen store problemer i forbindelse med å leie ut. Vi hentet nøkkelen i en lokal bar, og fant oss raskt til rette i et hjemmekoselig miljø. Det er med andre ord særdeles viktig med tillit mellom partene dersom slike økosystem skal virke i praksis.

Airbnb ble startet i San Fransisco i 2008. Selskapet formidler ca. 250.000 rom i over 30.000 byer i 92 land. Mer en fire millioner mennesker har til nå benyttet seg av tilbudene og selskapet er verdt over 10 mrd. USD (kilde: The Economist mars 2013). Forretningsideen går ut på at eiere av relativt dyre objekter som en leilighet, er interessert i å leie ut fordi de selv ikke benytter den fullt ut. Deler mange på denne måten, vil det kunne gi samfunnsnyttige effekter.   

Poshmark er et nettsted som formidler brukte klær. De markedsfører seg under motto "A simple and fun way to buy and sell fashion". Her kan man bli med på virtuelle shopping parties (Posh party), og alt skjer via din Posh app. Mobiltjenesten Getaround formidler biler fra "folk i nærheten". Privatpersoner leier ut bilen sin, og kan på denne måten få dekket noe av sine bilutgifter. Uber markedsfører seg som "Everyones private driver", og her kobles sjåfør og bil med kunde via en app. Snart vil det være mulig å streame fra Spotify under kjøreturen med en Uber bil. Fon er en tjeneste for deg som vil dele litt av ditt WiFi nettverk med andre, for selv å få tilgang på andres hjemmenett. Mulighetene i delingsøkonomien ser ut til å være ganske ubegrensede.

Informasjonsteknologi er en vesentlig muliggjører for tjenester som Airbnb, Poshmark, Getaround, Uber og Fon. Vi er inne i en tid hvor digitale løsninger og nye forretningsmodeller vinner frem. It kan lede veien mer en noen gang. I følge analyseselskapet  Gartner er det Social, Mobile, Analytics and Cloud som er den nye suksessformelen. Vi må oversette hvilke muligheter og trusler dette kan gi til enkeltpersoner og bedrifter. Det å utvikle gode delingstjenester er ikke bare til nytte for privatpersoner, men også til det beste for organisasjoner og samfunn. Deling av knappe ressurser må være synonymt med samfunnsnytte.

Jo mer vi deler, jo mer har vi, sier Benita Matofska, CEO (Chief Sharer) i den ideelle organisasjonen The People Who Share. Dette er en bevegelse som vil bidra til mer oppmerksomhet om delingsøkonomien. Vi har alle et delingspotensial, i følge Matofska. I 2013 var det ca. 70 millioner mennesker som deltok i The Global Sharing Day (la deg inspirere av henne i en video fra TEDxBrighton).

Det er fortsatt mye som er nytt og ukjent knyttet til The Sharing Economy. Begrepet i seg selv er ikke tydelig definert. I tillegg kan nye forretningsmodeller reise spørsmål av mer regulatorisk og lovmessig karakter. Fokus på personvern og sikkerhet blir viktig. Til tross for at teknologi komponenter blir billigere, så kan de totale investeringene forbundet med denne type tjenester være høye. 

Likevel er det slik at deling bringer med seg noe positivt som grunntanke. Vi trenger å dele mere, til det beste for forbrukere, miljø og samfunn.

Teknologi spiller en viktig rolle i denne sammenheng, noe som bør motivere it-profesjonelle til å bidra. Hva har vi gjort på dette området i Norge ? Har du noen gode eksempler eller ideer ? Sharing is caring!

Cathrine Klouman er styreleder i Den norske dataforening (DND).