NY TID, NYTT DESIGN: DND er nå i ferd med å reposisjonere foreningen til en ny tid. Som en del av dette er det gjort et stort arbeid med det visuelle uttrykket, skriver Christian Torp. (Logo: Den norske dataforening)

I + 0 = Den norske dataforening

KOMMENTAR: Norge digitaliseres i høyt tempo, og samfunnet gjennomgår store endringer som følge av det. Det er bra, for det meste. Og vi må passe på at vi ikke slår verdiene våre ut med badevannet.

Publisert Sist oppdatert

Teknologi er et sterkt virkemiddel for endring, og i den fasen vi er i nå går utviklingen ekstremt fort. Det norske og internasjonale samfunnet omskapes dag for dag, og det skjer i et slikt tempo at politikere, byråkrater, bedriftsledere og den vanlige mann i gata ikke greier å henge med.

Den norske dataforening har en nøkkelrolle og et stort ansvar i denne utviklingen. Våre medlemmer er de som faktisk sørger for at digitalisering finner sted gjennom sitt daglige arbeid. Vi ser hvorfor dette er godt for landet. Men fordi vi sitter så tett på ser vi også skyggesidene tidligere og klarere enn de fleste andre.

Dataforeningens medlemmer er de som i sine dagjobber trykker på gasspedalen for digitaliseringen.

Som forening skal vi også være modige nok til å si fra når vi som samfunn skal trykke på bremsen.

Denne erkjennelsen har ikke kommet av seg selv. Dataforeningen har en 65 år lang historie. Det er en stolt historie, men vi må også innrømme at vi gjennom de fleste av disse nesten syv tiårene har vært nokså introverte.

Den tiden er nå over.

Som fagpersoner har vi et stort ansvar for at debatten om digitaliseringen av Norge blir mer opplyst og faktabasert. Gjennom Dataforeningen, og forankret i verdier som åpenhet, kompetanse, samarbeid og fremsynthet, er vi også de som ikke bare kan og bør, men også må, tre inn på samfunnsarenaen og samfunnsdebatten på en faglig, substansiell, reflektert og balansert måte.

Som forening er vi den eneste som med hånden på hjertet kan si at vi ikke representerer særinteresser i form av bransjer, teknologier, politiske partier eller annet. Vi er og skal være den nøytrale og uavhengige stemmen, og vi skal først og fremst tale menneskenes sak i digitaliseringens tidsalder.

Som generalsekretær i foreningen har jeg fått et stort og viktig mandat som jeg går til med en blanding av ærefrykt og stolthet. Jeg skal på beste vis forsøke å målbære, løfte frem og fokusere energien, engasjementet og om nødvendig uroen hos den store hop av fagpersoner som faktisk, helt konkret, fra dag til dag, endrer Norge.

Dette innebærer tre hovedinnsatsområder i den nærmeste fremtid:

For det første skal vi reposisjonere foreningen. Der har vi allerede gjort et stort arbeid hvor vårt visuelle uttrykk er løftet inn i vår tid.

For det andre skal vi styrke og bygge de tversgående kompetansenettverkene hvor medlemmer kan lære av hverandre og styrke.

For det tredje skal vi ta plass og tydeliggjøre det etiske fundamentet vårt. Vi skal ikke bare være de som digitaliserer Norge, vi skal være de som digitaliserer Norge på en gjennomtenkt, verdibasert og klok måte. Vi skal vise vei og høyt og tydelig si fra når politikere og andre stikker ut en kurs som ikke er til beste for fellesskapet.

Det geniale med Dataforeningen er at vi ikke defineres av hvor store vi er, hva vi har av penger eller antall fagmiljø. Vi defineres heller ikke av de firmaene som støtter oss, som muliggjør mange av våre aktiviteter eller organisasjoner, direktorat, tilsyn eller støttespillere. Vår styrke kommer fra hver enkelt av ildsjelene og faggruppene i foreningen. Dette er ildsjeler som ser viktigheten av å dele av seg selv. Som forening defineres vi av hva vi som gruppe står for, hva hver enkelt brenner for, vår kompetanse og vilje til å dele.

Digitalisering kan lett bli et mål i seg selv. Men digitalisering er et virkemiddel, ikke et mål. Vi må slutte å spørre «hva vil vi med digitaliseringen?» og heller spørre «hva vil vi, og hvordan kan digitaliseringen hjelpe oss med det?».

I dette er Dataforeningen mer relevant enn noensinne.