KREFT: Programleder for regional klinisk løsning Eli Stokke Rondeel, har gjort en betydelig innsats siden hun sammen med medisinsk leder Einar Hysing fikk installert Dips på OUS. En felles løsning for medikamentell kreftbehandling i Helse Sør-Øst sik

KREFT: Programleder for regional klinisk løsning Eli Stokke Rondeel, har gjort en betydelig innsats siden hun sammen med medisinsk leder Einar Hysing fikk installert Dips på OUS. En felles løsning for medikamentell kreftbehandling i Helse Sør-Øst sikrer at alle sykehusene har tilgang til oppdaterte behandlingskurer slik at kreftpasientene for lik behandling med høy kvalitet. 31. mai fikk Bærum Sykehus løsningen for medikamentell kreftbehandling.

Utfordrende helsesystemer

Det brukes 13 milliarder årlig på ikt-løsninger til helsesektoren. Det ønsker Direktoratet for e-helse å gjøre noe med. Men i det daglige sliter Helseregionene med sine egne utfordringer med forskjellige tekniske og helsefaglige løsninger.

Helse Sør-Øst RHF sliter. Kostnadene det seneste året har ikke stått stille, fremdriften synes å ha stoppet opp. Det skyldes at i en rekke posisjoner mangler det ledere. Det som skjer av utvikling, skjer derfor i det stille. Noen nye er tilsatt som Gro Jære i Sykehuspartner, men fortsatt er det mange stillinger som krever ansettelser.

I Helse Vest er planene lagt. Basert på en felles database for samtlige pasienter er pasientjournalen et godt verktøy for spesialisthelsetjenesten. De fundamentale helsesystemene er på plass eller planlagt. Infrastrukturgrunnlaget er i rute for de nærmeste fem årene.

Helse Midt-Norge har mer ambisiøse planer enn de andre helseregionene. Der skal alle ha tilknytning til Helseplattformen, en felles pasientjournal for kommuner og spesialisthelsetjenesten i et system som er under utvikling. «Pasienten i sentrum» er målet. Selv de aller største leverandørene av pasientjournaler synes kravene er omfattende.

I Helse Nor jobber de etter sine planer som de mener er blant de beste i landet. Ett felles system synes å være målet med få innbyggere og et enormt geografisk område å dekke. Det skaper problemer for hvor kompetansemiljøene skal plasseres og utvikles. Alle innbyggerne vil ha spesialistene nærmest mulig seg. For It-løsningene skaper det ikke problemer. Målet er «én journal i nord uansett kor du bor». Det er fortsatt utvikling av elektronisk kurve og medikasjon kommer først om noen år. Prosjekter er det derfor ikke slutt på.

-- Prosjektgjennomføringen blir viktigere. Alle prosjektledere blir derfor sertifiserte etter kravene i Prince2, sa Oddbjørn Schei, administrerende direktør i Helse Nord ikt HF i 2017.

Planlegges

En nasjonal ikt-enhet for anskaffelse av nasjonale fellesløsninger innen helse planlegges for oppretting i 2019 med en finansieringsmodell hvor hver helseregion bidrar med sin andel, samfinansiering, ifølge Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse.

I den forbindelse må det avklares hva ikt-avdelingene i de enkelte helseregionene skal gjøre. Sykehuspartner i Helse Sør-Øst RHF har nærmest hatt de samme ambisjonene som den kommende nasjonale ikt-enheten.

Samtidig legger de enkelte helseregionene sine egne planer. Nå er det Helse 2030 som er føringen. Det forutsetter nye sykehus, nye store systemer og nye løsninger for brukerkontakt. Helsesertifisering av sykehus er et eget mål. Kun Sykehuset Kalnes har fått en høy sertifisering, HIMMS nivå 6.

I løpet av de neste fem årene vil de faglige helsesystemene ha blitt bedre, men det trengs en overbygning. Kjernejournalen er tiltenkt en slik overbygning, men er lite egnet i den utviklingen som skjer.

-- Kjernejournal er et virkemiddel i dagens situasjon, sier Terje Gårdsmoen, konsulent i Devoteam Fornebu Consulting.

Det trengs et system som holder rede på hvilke sykehus du har vært på sist og hva som ble gjort med deg. Denne informasjonen er nødvendig når det skjer noe. En slik løsning er ikke bare nasjonal, den er internasjonal.

Med så mye reising av norske i Europa bør det tilrettelegges for et system som kan hente ut en historikk over sykebesøk, en personlig helsereskontro. Kjernejournalen kan bygges ut til det, men det blir ingen suksess hvis dataene skal registreres manuelt. De må mates inn automatisk. EU bør vurdere tanken.

Spare milliarder

For rundt ett år siden inngikk Helse Sør-Øst en avtale med Hewlett Packard Enterprise (HPE) på Infrastruktur som et resultat av planleggingen for de kommende årene. Målet var å spare milliardbeløp på anskaffelse av datamaskiner og lagring i forbindelse med effektiv drift.

Uheldigvis solgte HPE ut driftsdivisjonen sin til CSC som dannet selskapet DXC med driftssentre mange steder i verden. Konsekvensen var at utenlandsk driftspersonell fikk tilgang til pasientdataene til de 2,8 millionene innbyggerne i Helse Sør-Øst. Skandalen var et faktum for ledelsen hadde garantert trygge helsedata.

Og trygge er helsedataene, men at uvedkomne har hatt datatilgang, har fått ledelsen i Helse Sør-Øst til å fryse engasjementet med DXC mens man blir enige om videre fremdrift. Hva sa vi, sier fagforeningene som mener at de it-ansatte i Helse Sør-Øst skal være best på det meste.

Men best på å anskaffe nye it-ressurser til riktig tid er ikke Sykehuspartner. Derimot vil DXC med sin driftskompetanse kunne avgjøre når Helse Sør-Øst trenger nødvendige utskiftninger og anskaffe dem til en fornuftig pris fra deleier HPE.

Som eksempel på et sykehus med et bra samspill mellom helsefaglige applikasjoner og ansatte er Østfold Sykehus på Kalnes. Det har resultert i at sykehuset har fått en rangering på 6 ifølge HIMSS (Healthcare Information and Management Systems Society) som det eneste sykehuset i Norden.

Bruk av elektronisk pasientjournal koblet med økt pasientsikkerhet har sørget for nivået. Det er lukket legemiddelsløyfe som en del av kurveløsningen som har skaffet Kalnes den høye rangeringen.

-- Pasientsikkerhet er et veldig viktig element i denne skåringen og at de som trenger informasjon får det til riktig tid og riktig sted, sa Just Ebbesen, tidligere administrerende direktør for Sykehuset Østfold til NRK.

Både administrerende direktør Just Ebbesen og teknologidirektør Terje Gårdsmoen har sluttet.

Solid innsats

Målet var at Kalnes skulle brukes som målestokk for videre forbedring innen norsk helse, men foreløpig er det lite som har skjedd.

Men programleder for regional klinisk løsning Eli Stokke Rondeel gjør en solid innsats. Hun står i spissen for innføring av en felles løsning for elektronisk kurve som skal innføres på alle sykehusene i Helse Sør-Øst. Elektronisk kurve er et samarbeidsverktøy for leger og sykepleiere.

Papirer unngås, og personellet får en mer strukturert oversikt over observasjoner av pasientens tilstand. Observasjonene omfatter blodtrykk, infusjoner, laboratoriesvar, medisindoser, puls, temperatur og væskebalanse. Dokumentasjonen skal følge pasienten mellom avdelinger og sykehus.

I tillegg til Sykehuset Østfold benytter Akershus Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus løsningen. Løsningen kommer fra det israelske selskapet Idmsoft og betegnes Metavision. Målet er at alle sykehusene i Helse Sør-Øst skal ha løsningen i 2021. Sammen med lukket legemiddelsløyfe vil den være en forutsetning for en god vurdering ifølge Himms.

-- Lukket legemiddelsløyfe er et av de viktigste tiltakene for å øke pasientsikkerheten med henblikk på å eliminere feil ved medisinering, påpeker Terje Gårdsmoen.

Videre jobber Eli Stokke Rondeel med medikamentell kreftbehandling. Arbeidet startet i 2013 og CMS ble valgt som felles løsning i 2015. Hensikten er at det skal gis en standardisert dosering for å unngå feilmedisinering eksempelvis med overdoser. 31. mai ble løsningen innført ved ett av sykehusene i Vestre Viken, nærmere bestemt Bærum Sykehus.

-- En felles løsning for medikamentell kreftbehandling i Helse Sør-Øst sikrer at alle sykehusene har tilgang til oppdaterte behandlingskurer slik at kreftpasientene for lik behandling med høy kvalitet. Innføringen på Bærum Sykehus sikrer at vi nå har en felles tjeneste ved flere helseforetak, understreker Eli Stokke Rondeel, programleder Regional klinisk løsning.

Falle på plass

I Helse Vest RHF er det bare smil for tiden. Der begynner det meste å falle på plass. En egen datahall i datasenteret på Rennesøy tar seg av krevende oppgaver sammen med infrastrukturen i de to datahallene i Bergen.

-- Vi har bra retning og fart, sier Erik M Hansen, administrerende direktør i Helse Vest ikt.

Planen for infrastruktur for de nærmeste årene er lagt.

-- Vi har en avtale med Rennesøy frem til 2023. Da flytter vi infrastrukturen til to datahaller på det nye sykehuset i Stavanger, forklarer Erik M Hansen.

På Rennesøy har Helse Vest plassert datamaskiner fra IBM basert på Power for å kjøre forretningssystemet Sap R4 Hana.

-- De første modulene er på plass og flere kommer i løpet av 2019, sier Stefano Holguin, administrerende direktør i Sap i Norge.

-- Det er krevende å innføre Sap, men når alt er på plass blir det gevinster, særlig innenfor logistikk, hevder Erik M Hansen.

I tillegg vil Helse Vest ha to datahaller i Bergen. Til sammen vil datamaskineriet kunne makte alle kravene fra de krevende oppgavene. Å ta seg av det driftstekniske for helseapplikasjonene i nærhet til sykehusene skal bidra til reduserte kostnader fordi mye av sikringsteknologien som batterikapasitet og dieselgeneratorer også trengs av medisinsk teknisk utstyr for å holde et sykehus operativt ved strømbrudd.

Forstå

For i Helse Vest har det vært jobbet med å få medisinsk fagpersonell til å forstå forutsetningene for bedre helsefaglige it-applikasjoner. Første krav er en infrastruktur som makter å håndtere fagapplikasjonene. Dette forstår helsepersonellet mer og mer. Papirbaserte løsninger er ikke lenger et fornuftig alternativ. Datamaskinene, nettverket og lagringssystemene må bare virke.

I den forbindelse fornyes pc-ene i Helse Vest.

-- Vi har allerede 5.000 brukere på Windows 10. Alle skal i henhold til plan benytte Windows 10 i løpet av 2019, forteller Erik M Hansen.

Dernest er det et sett med somatiske kjernesystemer, kalt tungvekts-it, som eksempelvis elektronisk pasientjournal. I tillegg skal det benyttes spesialapplikasjoner. TI regelbaserte prosessautomater (RPA) skal brukes for repeterende periodiske arbeidsoppgaver som månedsavslutning av prosjekter.

Helsefaglig personal, administrativt personal og pasienter skal møte brukervennlige informasjonsapplikasjoner, lettvekts-it, som selvinnsjekksystemer.

På det diakonale sykehuset Haraldsplass som er et lokalsykehus for bydelene Arna, Bergenhus og Åsane innføres det lettvekts-it i form av brukervennlige helseapplikasjoner fra Imatis.

-- Vi har vunnet en regional avtale med Helse Vest, sier Morten Andresen, administrerende direktør i Imatis.

I leveransen inngår det Imatis versjon 6 fundamentet som knytter alle tjenestene til Imatis sammen og sørger for tilkobling til de andre tunge sykehussystemene som Dips pasientjournal. Helse Vest har valgt mobil app-er for pasientene, meldingsplattform, pasientbetaling, kø-logistikk og selvbetjent innsjekking.

Meldingsplattformen sørger for pasientvarsel og alarmering med app-er på smarttelefoner, eksempelvis Apple. Via en sentral varsles det på Ascom telefoner.

Tavler

Videre skal tavleløsningene til Imatis benyttes. På poliklinikker er det pasientflyt og logistikk, på sengeposter visning av pasient- og logistikkdata samt prosess- og beslutningsstøtte. Fra tavlene kan man bestille mat, portør og rengjøring til pasientene. Portørene får beskjed på sin smarttelefon.

Denne nye leveringen til Helse Vest bygger på den samme type løsning som er installert på Sykehuset Østfold og på Sankt Olavs Hospital i Trondheim i Helse Midt-Norge.

Men ikke bare Norge, Imatis benyttes i Danmark, Finland, Italia, Sveits og Sverige. Videre i Canada, Australia og Vietnam. I Australia er det installasjon på 14 sykehus hvorav den på Royal Adelaide er den mest spennende. For internasjonale kunder er viktig for å fremme ny funksjonalitet og omsetning.

Skal man sammenligne med bank er et eksempel på tungvekst-it, kjernebanksystemet, det systemet som sørger for at alle bankens kunders betalinger blir overført raskt og effektivt til mottagende bank, mens lettvekts-IT typisk er Vipps som sørger for mindre betalinger via mobiltelefon.

Begrepene tungvekts- og lettvekts-it er i ferd med å etablere seg innen helse. Samarbeidet mellom Helse Sør-Øst og Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo i FIGI-prosjektet har utforsket samspillet mellom tungvekts- og lettvekts-it. Det er gjort vurderinger fra et praktisk og teoretisk synspunkt.

-- På Østfold sykehus er det 49 integrasjoner til Imatis-fundamentet og over 15 millioner meldinger mellom tungveksts- og lettvekts-applikasjonene. Det benyttes 1.740 smarttelefoner for meldinger og alarmer, hevder Morten Andresen.

Egne veier

I Helse Midt-Norge ville de gå egne veier. Tungvekstsystemene skulle velges fra internasjonale tilbydere, lettvektsystemene er stort sett fra Imatis med 184 informasjonsstavler for effektivisering.

Ett felles system for pasientjournal ble utfordret. De andre tre helseregionene benytter Dips, men i Helse Midt-Norge ønsket man å unngå Dips. Derfor ble det sendt innbydelse til tilbydere av elektroniske pasientjournaler. Elleve ga tilbud, deriblant Dips, men Dips ble raskt skjøvet ut på utilfredsstillende økonomi.

Fem leverandører kvalifiserte seg. Det skulle være tungvektere som skulle levere. Fire leverte anbud. Tre ble valgt ut, dernest redusert til to etter revidert anbud. Cerner og Epic, begge amerikanske, ble de endelige finalekandidatene.

Den ledende kandidaten til å få kontrakten, Cerner, har nå trukket seg. Nå synes det som det er Epic som kommer til å levere. Valget skal tas i 2018 med kontraktsinngåelse i 2019. Det skyldes sannsynligvis at Epic ble tildelt kontrakten på laboratoriesystem.

Målet er ambisiøst. Det skal omfatte felles pasientjournal for sykehus og kommuner i Midt-Norge, helt i tråd med myndighetenes mål om «En innbygger, en journal». Løsningen skal være felles for avtalespesialister, fastleger, kommune- og spesialisthelsetjenesten. Derfor har mange av tilbyderne røket ut.

-- Å få på plass en nasjonal løsning for journal er fortsatt det store målet. Det planlegges for en nasjonal kommunal løsning for resten av kommunene i Norge, sa Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse på Video under Hemit-konferansen til Helse Midt-Norge i mars 2018.

For de følger med på de ambisiøse planene til Helse Midt-Norge med både kommunal og spesialisttjeneste i ett system, Helseplattformen.

-- Det er utrolig spennende å følge arbeidet som gjøres i Midt-Norge. Det er trolig her vi først vil se innføringen av «Én innbygger, én journal» med de fantastiske mulighetene det gir, både for pasientene og de tusenvis som jobber i helsetjenesten, sa Helseminister Bent Høie i et intervju på Hemit.

Men fortsatt er det ytre systemer hvor det ikke er tilgang til elektronisk pasientjournal. Om slike systemer har vært diskutert og gjennomgått er usikkert. Ambulansetjenesten har eksempelvis papirjournal.

For det blir aldri én pasientjournal. Løsningen til Helse Midt-Norge må leve med løsningen til de andre helseregionene og utveksle data på samme måte som de mange alternative pasientjournalene til fastlegene må gi fra seg data.

Healthworld

Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse skal snakke på Healthworld, Computerworlds årlige helse- og it-konferanse. Du kan lese mer om konferansen og melde din interesse ved å klikke på denne lenken.

Les om:

E-helse