Modulært og programvarestyrt

Konvergerte systemer er ferdig integrerte. Datamaskiner, lagring og nettverk er satt sammen til en totalløsning som dekker et behov, ofte angitt som evnen til å håndtere et stort antall virtuelle maskiner.

Analyseselskapet Gartner definerer to grupper konvergerte systemer, de integrerte og de hyperkonvergerte.

De integrerte splittes i tre grupper ifølge analyseselskapet Gartner. De integrerte systemene kommer med administrasjonsprogramvare, de integrerte infrastruktursystemene er bare maskineri for bruk i skytjenester. Den siste kategorien ISS (Integrated Stack System) kommer med en applikasjon for å ta seg av et bestemt formål som eksempelvis sikkerhetskopiering

I Norge har vi ikke vært veldig interessert selv om de integrerte som VCEs Vblock og Oracles Exadata har solgt en del.

Nå er det hyperkonvergert som er spennende, men det er fem år siden Nutanix introduserte den første hyperkonvergerte. De fleste hyperkonvergerte har foreløpig begrenset utbyggingsmulighet og egner seg derfor for mindre virksomheter og avdelingskontorer til store firmaer.

Ny måte å tenke

-- Hyperkonvergering er en ny måte å tenke på. Hensikten er å gjøre infrastrukturen usynlig. Hvis ikke it-avdelingene tilpasser seg blir de slått ut av Cloud, sier Rajiv Mirani direktør for produksjon i Nutanix.

Det er først med fjorårets referansedesign fra Vmware på hva et hyperkonvergert skal være, at interessen har våknet. For et hyperkonvergert system er programvaredefinert mens et integrert system først og fremst er et datamaskineri for bearbeiding av virtuelle maskiner.

-- Interessen for «Hyper Converged Infrastructure» og Nutanix er økende i det norske markedet. Dette gjenspeiler seg i anbudsforespørsler relatert til dette området, sier Leif B. Paulsen, viseadministrerende direktør i kompetanseselskapet Move.

Det er installert løsninger basert på Nutanix i Norge, men lite er kjent om hva man har oppnådd.

I Gartners magiske kvadrant er Nutanix plasser både som mest visjonær og leder, påpeker Kjell-Einar Anderssen, norsk sjef i Nutanix.

For Nutanix har lengst fartstid med hensyn til hyperkonvergert og er rollemodellen for alle de andre. Vmware har delvis kopiert hva Nutanix har gjort på arkitektur og programvare. Flere virtualiseringsfunksjoner gjør at en applikasjon kan flyttes fra den ene til den andre i Nutanix sitt system.

-- I tillegg til Nutanix egen maskinvare så er utbudet stort fra de andre ved at de lanserer egne maskiner for Nutanix, påpeker Leif B. Paulsen.

Ferdig utprøvd

Alle produsentene leverer konvergerte det vil si integrerte løsninger. Dell, Fujitsu, Hewlett Packard Enterprise, IBM, Lenovo, Netapp, Oracle og VCE. IBM leverer sine integrerte løsninger basert på egen prosessorteknologi. De andre baserer seg på industristandard med Intel som prosessorprodusent. Oracle leverer også integrerte løsninger basert på sin prosessorarkitektur Sparc. Selv EMC spesifiserer en referansearkitektur som kunder kan benytte.

Fortrinnet er at alt er integrert, at alt er ferdig utprøvd på forhånd. All programvare som limer de tekniske komponentene sammen er testet. Det trengs ikke egne fagfolk med tre ulike kompetanser på lagring, maskin og nettverk for å sette sammen en totalløsning som må testes og prøves ut.

Først etter uttesting kan datamaskineriet benyttes i forbindelse med et nytt prosjekt eller for å håndtere en krevende applikasjon med behov for mer ressurser.

Ulempen er at totalløsningen koster mer. Kunden betaler for at leverandøren har utført integreringen og uttestingen. Regnes timepris på egne fagfolk for å bygge et tilsvarende system, blir det konvergerte systemet rimelig.

Grunnen til at ikke de integrerte systemene har tatt markedet med storm er at man har fagfolkene, man regner ikke timespris, man har ikke jobbet med å finne andre it-relaterte forretningsoppgaver til dem.

For fagfolkene kan settes til å gjøre andre oppgaver. I flere tilfeller må de omskoleres. Det har liten verdi med fem sertifikater på nettverk hvis kunnskapen blir overflødig.

Lite fleksible

Flere av de konvergerte systemene har vært lite fleksible. Man har antatt at den integrerte løsningen krever en definert bearbeidingskapasitet, dekker et maksimalt nettverksbehov og klarer seg med en gitt lagringskapasitet.

For ikke å gjøre det for rigid må man ikke kjøpe maksimalkapasiteten med en gang, men mer skjevdelte løsninger som mye lagring, lite bearbeidingsbehov eller motsatt, har ikke passet inn.

Det er to måter å løse det på. Det første er å benytte en referansearkitektur for et konvergert system hvor rammene ikke er faste, men komponentene er kjente og hvor de er satt sammen og testet ut på forhånd. Dermed kan systemet ha større variasjon. Det andre alternativet er å ta et kjent system og utvide med definerte grensesnitt for å bygge på utvidelser, både for bearbeiding og lagring.

Denne måten har VCE valgt for å endre profilen på sin forhåndsdefinerte Vblock. For Vblock er blitt referansen på et integrert system, en maskin ferdig for bruk med virtualisering fra Vmware.

-- Vi har laget utvidelser til Vblock for ekstra tilknytning av både datamaskiner og lagring. Fremover vil vi selge Vxblock, sier Øystein Jacobsen, norsk sjef for salget av Vblock i VCE.

Vxblock er en mer fleksibel løsning enn Vblock. Mens nettverket er basert på Cisco i Vblock vil nettverket i Vxblock kunne være programvaredefinert fra Cisco eller Vmware. Mens datamaskinene leveres fra Cisco i Vblock, vurderes andre leverandører i Vxblock.

Hyperkonvergert

Hyperkonvergerte systemer baseres på moduler, noen kaller dem noder. For andre er en node en datamaskin. Modulene settes sammen til et større system. Siden alle modulene har lagring, nettverk og datamaskin må det benyttes programvare for å få de enkelte modulene til å fremstå som ett maskineri.

Derfor er de hyperkonvergerte systemene programvaredefinerte. De kan settes sammen av en rekke sertifiserte datamaskiner som ikke trenger være identiske, men mange forbinder de hyperkonvergerte med en maskinmodul på 2U, rundt ni centimeter i høyden tilpasset et standard monteringskabinett.

Det er særlig etter at Vmware definerte virtuelt lagringsnett og deretter referansemodulen Evo Rail at 2U anses som en byggeblokk. Alle de store it-produsentene produserte maskiner i henhold til Vmwares spesifikasjoner, men interessen synes å ha stilnet noe.

Hva Evo Rail er, får alle deltagerne på Atea Community se. Denne konferansen og utstillingen flytter seg mellom en rekke norske byer. Deltagerne i Tromsø, Trondheim og Ålesund har allerede hatt muligheten til å se og diskutere Evo Rail. Nå følger Stavanger, Bergen, Kristiansand og Oslo.

Evo Rail består av inntil fire moduler. Det blir til sammen 16 datamaskiner siden en Evo Rail er definert med fire maskiner internt. Totalt er det 32 prosessorer. De 16 maskinene kaller Vmware en Appliance, maskinsystem. 16 maskinsystemer utgjør en Vmware Evo Rail klynge som gir 256 datamaskiner.

Alternativ

Mange kan levere Evo Rail, men it-produsentene synes de får lite igjen. For mesteparten av verdien knytter seg til den programvaredefinerte løsningen. Evo Rail forutsetter virtualisering med Vsphere Enterprise Edition Plus og lagringsnettverket Vsan som sørger for at alle platelagrene inngår i et stort felles arkiv. I tillegg benyttes loggsystemet Vrealize Log Insight.

På toppen legges styringsprogramvaren Vcenter Server for å administrere datamaskinene som kobles sammen.

En større løsning ble betegnet Vmware Evo Rack, men er nå omdøpt til Evo SDDC (Software Defined Data Center). Denne inneholder 24 datamaskiner, hver med to prosessorer pluss nødvendig nettverk i et kabinett. Hvor mange kabinetter som kan kombineres i en klynge er usikkert, men i en versjon er det åtte. Ytterligere moduler av Vrealize benyttes for administrasjon.

Mens Evo Rail legger opp til en byggeklossløsning, ser flere og flere av it-produsentene at den integrerte løsningen er fornuftig, men at de må få til et integrert system tilpasset kundebehovene.

Derfor har Dell, Fujitsu, Hewlett Packard Enterprise (HPE), Lenovo og VCE både et forhold til Vmware og alternative løsninger som er hyperkonvergerte.

Blåkopi

Dell leverer hyperkonvergerte systemer for mange leverandører som Nutanix og Vmware Evo Rail i tillegg til sine egne integrerte løsninger. Etter flere års erfaring har Dell innsett at forhåndsdefinerte integrerte systemer blir litt for mye konfeksjonssøm.

-- Vi gjør veldig mye rundt vårt blåkopiprogram. Vi har to tilnærminger, oppgavetilpasset og referansearkitektur, sier Arild Hansen systemingeniør for datasentre i Dell.

Oppgavetilpasset eller Appliance er ferdigtestete systemer for en applikasjon. Dell har laget oppgavetilpassete maskiner for syv generelle arbeidsoppgaver som app-er, dataanalyse, nettsky, samordnet kommunikasjon, tungregning, tynne klienter og virtualisering.

-- De syv arbeidsoppgavene dekker rundt 80 prosent av Enterprise applikasjonene. Alle kommer i tre størrelser som på t-skorter; small, medium og large, forklarer Arild Hansen.

Oppgavetilpassing har vært en trend uavhengig av integrerte systemer, men ligner mye på de integrerte, bortsett fra at de oppgavetilpassete er optimalisert for et formål som sikkerhetskopiering. Maskinene kjøpes ferdig for et formål. Symantec er en typisk leverandør på sikkerhetskopiering.

Dell leverer de syv arbeidsoppgavene i form av en referansearkitektur for datamaskineriet eller ferdig tømret, «engineered solutions» hvor rammene er fastlagte.

Referansearkitektur har mye for seg hvis produsenten har bygget og testet ut maskiner i henhold til referansearkitekturen. Hvor vidt det virkelig er gjennomført er usikkert, men flere og flere av it-produsentene inngår partnerskap med programvareleverandører, kompetansepartnere, distributører og forhandlere.

Det kommer til å bli et nytt landskap på hvordan fremtidens integrerte datamaskiner blir bygget, distribuert, verdiforedlet og levert.

For kunden skal en sammensatt integrert løsning fremstå som godt smidd med kun én ansvarlig leverandør. Kundene vil ikke forholde seg til en rekke leverandører som skylder på hverandre når noe ikke virker som det skal.

Ikke hyperkonvergert

Lenovo har ikke utviklet hyperkonvergerte moduler, men en rekke av deres maskiner er godkjent og sertifisert for bruk i hyperkonvergerte løsninger. For det er programvareleverandørene som vil definere de forskjellige alternativene av hyperkonvergerte løsninger.

-- Vi leverer ikke Evo Rail, men vi samarbeider mer åpent og fritt med softwareleverandørene. Vi møter mye mer åpne armer med Lenovo enn når vi var IBM, sier Svein Trulsrud, salgsingeniør i Lenovo.

Som eksempel kan Lenovo selge en integrert løsning i henhold til Vspex, referansearkitekturen til EMC. Løsningen som kom fra IBM heter ikke lenger Pureflex, men Lenovo Converged System med valgfri lagring.

Ellers tilbys Flex System og Lenovo System X tilpasset Vmwares programvaredefinerte datasenter-referansearkitektur, tilpasset IBM for programvaredefinert lagring, Microsoft, Red Hat, Mikodura Poc Openstack og Suse Openstack.

Den hyperkonvergerte løsningen er et samarbeid mellom Lenovo, Pivot3 og den internasjonale kompetansedistributøren Arrow. Også Simplivity, en av de tidlige på hyperkonvergert har Lenovo et forhold til.

-- Vår X3650 med Simplivity settes sammen i distribusjonskanalen. Vi sertifiserer maskinen. Arrow leverer, sier Svein Trulsrud.