Foto: Rice Integrated Systems and Circuits/Rice University / Sally Chapman/MIT / Sintef

FREMTIDEN: Det skjer spennende saker og ting hver eneste dag. Mye går under radaren. Her presenterer vi noen av disse spennende smånyhetene fra uka som gikk. Foto: Rice Integrated Systems and Circuits/Rice University / Sally Chapman/MIT / Sintef

Teknikk fra uka som gikk

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: Drone med fem døgns flytid, pacemaker uten batteri, fiskerisimulator for høyere sikkerhet.

Drone med fem døgns flytid

En drone er ikke bare et multikopter med innebygd kamera, nærmest spesialdesignet for å irritere naboen på hytta. Opprinnelig ble begrepet brukt om ubemannete fly, som delvis flyr autonomt, og delvis ved hjelp av fjernstyring.

De mest kjente av disse er kanskje dronene som det amerikanske forsvaret har brukt i lang tid, for eksempel etterretningsdronen Predator som har vært i bruk siden 1994, eller den nyere Reaper fra 2001, som også bærer våpen.

Droner, i betydningen helt eller delvis autonome flyvende maskiner, har imidlertid langt fler anvendelser enn bare å fotografere når nabokona soler seg toppløs, eller gjennomføre altfor upresise angrep på antatte terrorister.

Ingeniører ved MIT har tatt fatt i behovet for pålitelig kommunikasjon i områder der naturkatastrofer har rammet, og tele- og datalinjer er brutt, melder universitetets nyhetstjeneste. Der kan et ubemannet fly lastes med radioutstyr, for deretter sirkle over det rammete området for å gi midlertidig kommunikasjonsdekning mens infrastrukturen rekonstrueres.

Foto:  Sally Chapman/MIT

Problemet er bare at med begrenset flytid vil det være nødvendig å ha mange droner tilgjengelig, fordi regelmessige landinger for drivstoffylling vil være påkrevd.

Forskerne ved MIT har derfor designet, bygd og testet en drone som kan holde seg på vingene i fem døgn i slengen, noe som gjør operasjonene langt billigere. Flyet har et vingespenn på åtte meter, og klarer å ta med seg opptil ti kilo med radioutstyr. Så kan det sirkle i 15 tusen fots høyde for å gi radiodekning, drevet av en bensinmotor på fem hestekrefter. Prototypen ble første gang fløyet i mai i år.

Pacemaker uten batteri

Pacemaker og forskningsleder Aydin Babakhani. Foto: Rice Integrated Systems and Circuits/Rice University

Å operere inn en maskin som hjelper hjertet å holde takten – en pacemaker – er en velprøvd teknologi som har eksistert siden slutten av 1950-tallet. Siden den aller første vellykkete pacemakeren ble satt i drift i 1958, har bokstavelig talt millioner av mennesker hatt glede av denne innovasjonen. Selv om pacemakeren snart har 60-årsjubileum, har denne livsviktige teknologien hatt det samme grunnleggende designet siden starten.

Ett av disse grunnleggende designelementene er at pacemakere har hatt et innebygd batteri. Dette er en opplagt svakhet, siden selv de mest langtlevende batterier til slutt må lades eller byttes. Det er en kompliserende faktor når batteriet er operert inn i kroppen.

Nå har forskere ved Rice University utviklet en pacemaker uten batterier som kan implanteres inni hjertet, melder nettsiden Extreme Tech. Løsningen er å overføre energi til pacemakeren ved hjelp av mikrobølger som sendes fra utsiden av kroppen til pasienten.

Uten det plasskrevende batteriet forenkles og forminskes designet av pacemakeren. Prototypen som ble utviklet i laboratoriet til professor Aydin Babkhani måler bare 4 x 16 millimeter. I tillegg trenger den ikke ledningene som tradisjonelle pacemakere har, noe som er en vanlig kilde til komplikasjoner hos pasienter som har fått implantert slike.

Forskerne har implantert denne nye pacemakeren i hjertet til en gris, og har vist at den er i stand til å regulere hjerterytmen fra 100 til 172 slag i minuttet. Dette vil være helt umerkelig for pasienten, melder utviklingsteamet.

Selv om de har vist at denne løsningen virker, er det likevel langt fram til at den nye pacemakeren blir operert inn i et menneske for første gang, siden slikt må gjennom svært rigorøse dokumentasjons-, test- og kvalitetssikringsregimer før de godkjennes for bruk på mennesker.

Fiskerisimulator for høyere sikkerhet

Foto: Sintef

Ett av de aller farligste yrkene vi har her til lands, er fisker. Både for personskader og dødsulykker topper dette yrket statistikkene, og selv om mange forbedringer er oppnådd de siste tiårene, så gjenstår stadig mye for å øke sikkerheten ombord, melder Gemini, nyhetstjenesten til NTNU og Sintef.

Derfor er en simulator for fiskerinæringen nå under utvikling og bygging i Midsund på Mørekysten. I den skal fiskere kunne trene på farlige situasjoner i trygge omgivelser, akkurat som for eksempel flygere trener på å håndtere flyene sine i flysimulatorer.

Det er forskere ved Sintef Ocean som jobber med utviklingen av fiskerisimulatoren, som kommer til å bygges opp i naturlig størrelse, tilsvarende broen på en gjennomsnittlig norsk trålfiskebåt. Siden det er trålfiske som er den delen av fiskeflåten som har flest personskader, så valgte prosjektet å simulere en slik båt først.

Siden kommer også andre driftsformer som ringnot og autoline til å kunne trenes på, forteller Sintef-forsker Ingunn Marie Holmen til Gemini.

Simulatoren skal brukes til praktisk trening under kursvirksomhet, der skippere og mannskap skal kunne få øve på mange forskjellige situasjoner, både under normalt fiske og under farlige situasjoner på grunn av vær, tett trafikk eller at trålen kjører seg fast ellet at en av slepevaierne ryker. I tillegg kan det øves på mer effektiv bruk av trålen, slik at tids- og drivstofforbruket reduseres og riktig mengde med fisk hentes opp.

Den mest spektakulære funksjonen er vannet kan fjernes fra simuleringen, slik at skipperen kan se trålen og havbunnen. Da vil hun se direkte hvordan trålen oppfører seg i vannet, en umulighet uten en simulator.

Fredagstech