Ikt i helsevesenet er krevende

Det er en sterk uttalelse som helseminister Høie ga den 20. oktober i DNs artikkel om «Sykehus ligger ti år etter på it». Han sa at «Det betyr at vesentlig informasjon ikke følger pasienten gjennom systemet, og dette utgjør en risiko for pasientsikkerheten. De som jobber i helsevesenet får ikke tilstrekkelig støtte for å ta beslutninger».

Hans uttalelser bygger på tre rapporter han har bestilt og det var ingen oppløftende lesing.

I tillegg møtte han samme dag i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i en høring om Riksrevisjonens kritiske rapport om «Elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren».

En del av disse problemene skyldes beslutninger som de regionale helseforetakene har gjort og ikke minst de HSØ har vedtatt. Men heldigvis er det endringer på vei, og den 20. oktober satt OUS i drift sitt nye Elektronisk journal (EPJ) og Pasientadministrativt system (PAS) fra Dips. Selv om det ikke er den mest moderne løsning, er det et skritt i riktig retning. Men det har vært en lang vei dit.

I 2008 inngikk HSØ en rammeavtale med datafirmaet Dips om levering av systemer for EPJ/PAS. Dette er navet i de kliniske systemene på alle sykehus. Dette var et bra system etter datidens krav, som i stor grad etterlignet sykehusenes papiropplegg. Det førte til at Dips fort ble innført ved sykehusene i HSØ.

Et unntak var OUS, men en rammeavtale har en begrenset gyldighet. På avtalens siste dag den 20. august 2012, gjorde OUS avrop på denne rammeavtalen etter sterkt påtrykk fra HSØ.

Denne situasjonen må sees på bakgrunn av at HSØ i 2009 inngikk en rammeavtale med datafirmaet Logica om Klinisk arbeidsflate, som skulle binde de viktigste kliniske systemene sammen. Det var spesielt OUS som hadde behov for et slikt system etter fusjonen av fire store sykehus med ulike datasystemer. Denne situasjonen hindrer nødvendig elektronisk samhandling innen det nye sykehuset og skapte risiko for pasientene.

Så behovet var stort, og leveringsfristen var 1. juni 2010. Men det viste seg at firmaet fikk store problemer med leveransen og i midten av mai 2011 var det et stort opplag på Aftenpostens førsteside om vraking av klinisk arbeidsflate ved OUS. Regningen for denne fadesen ble 160 mill kroner samt mye tapt arbeidsinnsats for sykehusets ansatte.

I september 2011 inviterte derfor HSØ store utenlandske leverandører til en konferanse om EPJ/PAS. De fikk høre om HSØ sine visjoner og om de krav som ble stilt samt mulighet for egne konsultasjonstimer, og interessen var stor. Til gjengjeld fikk HSØ høre om hvor langt de beste leverandørene hadde kommet. Men det ble med dette, for året etter ble det som sagt gjort avrop på avtalen med Dips.

HSØ benyttet ikke anledningen til å gjennomføre en internasjonal anbudsrunde med krav til hvordan et fremtidig system burde være, men gikk for det gamle. Så det er mange grunner til at helseministeren stiller spørsmålstegn ved ikt-satsingen.

Dips har de siste årene lagt om en stor del av systemet til moderne prinsipper som de kaller Arena med vekt blant annet på - Strukturert EPJ - Utrednings- og behandlingsforløp - Kommunikasjon. Etter hvert som funksjonaliteten blir utviklet i Arena, blir deler også implementert i Dips.

Arena er fortsatt ikke ferdig utviklet og RHF-ene og sykehusene sier at det blir en svært krevende oppgave å innføre dette systemet og det vil ta år før alt er på plass. Helse Nord-Norge (HNN) er den regionen som har kommet lengst i dette arbeidet. Men jeg tror absolutt ikke at vi ligger ti år etter utlandet.

Alle sykehusene og RHF’ene har gjennomført tunge prosesser innen ikt, som i hovedsak er ganske like, men resultatet har blitt en god del forskjellig. Disse prosessene har vært nødvendige for å få samlet sykehusenes data på en ensartet og strukturert måte samt innført ensartede prosedyre og retningslinjer for fagområder innen de enkelte regionene.

Mye av grunnarbeidet er derfor fullført og nå kan tiden være inne for å samle ikt til et helserike. Derfor bør ministeren ta initiativ til å opprette et eget helseforetak for ikt, og samtidig gi sykehusene større frihet i å utvikle gode og fremtidsrettete fagløsninger tilpasset kjernesystemene.

Men helseriket gjelder ikke bare sykehusene. Kommunene må også med. Staten bør derfor i større grad bruk kraftige virkemidler, som gjør at kommunene også i større grad får felles løsninger. Og alle må være tilknyttet det felles helsenettverket, inkludert alle fastleger. Men da må ikke helsenettet bryte sammen så ofte som det gjør i dag, som omtalt i Aftenposten den 23. oktober.

Helse Midt-Norge (HMN) er det eneste RHF’et som ikke har innført Dips, men de er nå midt i prosessen for å skaffe et nytt EPJ/PAS. Siden de ikke har en rammeavtale, må HMN gå ut med en internasjonal anbudsinnbydelse. Dermed har HMN anledning til å spesifisere hvordan et nytt og fremtidig system bør være.

Det må være en åpen konkurranse for å tiltrekke seg de beste leverandørene. Dips vil helt klart være en av hovedkandidatene, for de har utviklet gode systemer og kan levere. Men det er HMN som spesifiserer kravene som må være fremtidsrettet.

Det er problematisk å ha et firma som har monopol på de viktigste datasystemene i helse-Norge. Dips har derfor godt av å konkurrere med utenlandske leverandører om kontrakten med HMN. Samtidig må helsemyndighetene stille krav om at Dips konkurrerer om leveranser i utlandet. Uten at firmaet blir en internasjonal leverandør, vet vi ikke om Dips er blant de beste.

Så får vi håpe at DIPS er så god at de vinner HMNs anbudskonkurranse, for ellers har landets øvrige sykehus et problem.

Jomar Kuvås, siviløkonom, doktor ingeniør.

Kuvås var assisterende direktør Rikshospitalet: 1991 – 2002 og direktør for interne tjenester, Rikshospitalet/Radiumhospitalet: 2002 – 2009.