Hvorfor spiser it jenter til frokost?

Jeg husker godt min første dag i it-bransjen, det var 15 august 1988. Jeg hadde lagt bak meg to år etter avsluttet siviløkonom-utdannelse fra BI, og hadde søkt jobb i IBM og fått ja.

IBM hadde tilbudt meg jobb før. En av lederne hadde en tversover som gjorde et uslettelig inntrykk, men 26 uker på skolebenken kjentes unødvendig ut for verdensmester Kirsti. Rektor Randers fra BI hadde jo tross alt fortalt meg at jeg skulle bli direktør i Statoil, så jeg takket nei til tilbudet.

Vel, to jobbforsøk senere, var jeg klar for IBMs skolebenk, og var en av over 180 søkere som fikk jobbtilbud.

Mine to år i IBM lærte meg det grunnleggende om data og salg. Gjennom opplæringen hos IBM forstod jeg vel for første gang at det å selge noe faktisk betyr at du må virkelig forstå det.

Nå har jeg over 25 år med salg og ledelse i it-bransjen. Det har vært en reise med masse glede og forundring, men også masse motgang. Jeg vil derfor bruker dagens kronikk denne dagen før kvinne-dagen til å reflekter uten motargumenter over mine tre grunner til hvorfor bransjen fortsatt har det jeg kaller mørketall når det gjelder kvinner i antall, ledende posisjoner og på eier-siden.

1. Rekruttering av kvinner er ikke på målkortet til lederne i bransjen. Jeg har etterspurt i mange år, om all velvilligheten rundt å satse på jenter har hatt noen konsekvenser for menns karrierer dersom de ikke har lykkes. Jeg vil påstå i ni av ti tilfeller at det ærlige svaret har vært nei, så er det kanskje en endring her, men jeg venter før jeg jubler.

2. Kvinner som er annerledes må marginalisere seg for å overleve. Jeg husker godt den dagen vi hadde stiftelsesmøte for Oda-nettverket. Jeg hadde akkurat blitt med som partner i Antares Gruppen og sammen med IKT-Norge tatt initiativet til det første møtet i det som i dag er blitt dette fantastiske nettverket. Vi var entusiastiske, glade over at vi fant navnet Oda og en Aftenposten-journalist ville intervjue oss. Den gangen i 1998 var det kun to av oss som turte å snakke med journalisten. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var i sterk tvil om dette var bra for Antares.

Det var også først i 2006 jeg turte å introdusere begrepet "teknologi-feminist" som merkelapp på meg selv. Dette var etter en lang prosess hvor jeg måtte ta stilling til meg selv og bransjen. På det tidspunktet hadde stort sett alle de flotte jentene jeg hadde jobbet med forsvunnet vekk fra front-linjen over i "mykere stillinger" eller gått helt ut av bransjen. Jeg satte meg ned med flere gode venner og diskuterte og fikk enighet i at merkelappen teknologi-feminist beskrev meg og mitt engasjement for bransjen.

3. Vi har aldri turt å diskutere kvotering som virkemiddel, dette til tross for at vi alltid har hatt høye mål. Det pussige med kvotering er at vi vet at dette er et virkemiddel som er effektivt for å skape varige endringer. Som i fjor, ønsker jeg meg derfor også i år en god kvoterings-debatt. Hvorfor har vi ikke kvotering av jenter til ikt-studier, professor-stillinger og lederstillinger i selskapene som er offentlig finansiert? Jeg slåss for kvotering av kvinner til styrerommene, jeg er klar for en slåss kamp i it-bransjen, fordi nok er nok.

Med en varm og glad hilsen til alle mine venner i en bransje jeg elsker. Og start diskusjonen om kvoter hos deg.

Med KommIT(ed) hilsen Kirsti