Effektiv sensor-respons fra Telenor

Telenor har utviklet et informasjonssenter som koordinerer sensorsignaler slik at de blir sendt til riktig applikasjon. Alarmsentralen og Visma sørger for riktig respons.

Telenors løsning for velferdsteknologi skal sørge for å effektivisere responsen og informasjonen til pleiepersonell, de pleiende og pårørende. Ideen er å overføre og ta i mot alle signaler og vurdere dem før informasjon sendes videre til riktig mottaker. Dataene oppdateres i pasientjournalen som gir hjemmetjenesten full oversikt.

Det er bygget opp en digital sikkerhetspakke. Den består av et mottakersystem for signaler. Det samler opp signaler fra neste generasjons trygghetsalarm som også omfatter en fallsensor. Brukeren trenger ikke å trykke på trygghetsalarmen ved et fall. En akseleratorfunksjon sørger for å sende beskjed.

Verdiøkning

Engasjementet er en konsekvens av Telenors mange år med verdiøkning på toppen av sin datakommunikasjon, helt siden Televerkets dager med TBK. Derfor har Telenor fire tilbud: telefoni, datakommunikasjon som underleverandør til Norsk Helsenett samt leide samband og datakommunikasjon for velferdsteknologi. Hos pasienten tar Telenor seg av signalteknologi som Blåtann, RFID og Zigbee.

- De fleste samband er på 100 Mbit per sekund, men vi leverer samband på opptil 10 Gbit per sekund. Velferdsteknologi er veldig spennende. Det har vi jobbet med siden 2007, sier Thor Steffensen, ansvarlig for ehelse i Telenor Norge Business.

Telenor er ikke alene om å tilby løsninger for velferdsteknologi, men mange konkurrentene tilbyr løsninger for ett forhold, det vil si signaler fra én type sensor. I slike tilfeller blir det mange parallelle løsninger kommunene må anskaffe.

Telenors alternativ samler signalene hos den pleietrengende, overfører dem over nettet til sitt infosenter Shepherd, vurderer dem, tilpasser informasjonen og formidler den videre til rette mottaker.

Det må legges på filtre for en rekke sensorer kan gi unødvendig mye data. Blafrer gardiner kan det komme mye data.

- Vi har fire piloter på denne løsningen, men vi er ikke alene. Totalt er det rundt 30, sier Thor Steffensen.

Gjeter signaler

Å kunne bo hjemme lengre blir helt nødvendig når antallet over 67 år i Norge øker fra 650.000 i dag til rundt en million i 2030. Det er ikke mulig verken praktisk eller kostnadsmessig å bygge ut sykehjemsplasser til en million mennesker i Norge. Ifølge tall koster det rundt en fjerdedel å hjelpe personer som bor hjemme i forhold til personer som må bo på sykehjem. En sykehjemsplass har en anslått årlig kostnad på 850.000 kroner.

- Det er tre typer alarmer. Det er medisinske alarmer, smarthusalarmer og tekniske alarmer, sier Thor Steffensen.

Medisinske alarmer er alt som beboerne har behov for, for å kunne ha et tilfredsstillende livsopphold. Eksempler er GPS, trygghetsalarm, blodsukkermåler, blodtrykk og sengevæting. Disse er avhengige av den enkelte. Smarthusalarmer omfatter data om brann, overoppheting, vannlekkasje og AMS, automatisk målesystem som skal innføres innen 2019.

Tekniske alarmer forteller om svakheter, eksempelvis at det trengs vedlikehold eller at batterier begynner å bli dårlige. Telenor utnytter kommunikasjonsstandarden Zigbee for å sende signaler.

Mobil tilgang

Hjemmetjenesten registrerer henvendelsen, sørger for at en ansatt tar på seg å besøke den omsorgstrengende og registrerer hva som er gjort. Hvordan henvendelsen håndteres vil kunne være avhengig av et regelverk som spesifiseres av den enkelte kommune basert på sine behov.

- Beskjed til hjemmetjenesten sendes til mobile enheter. De kan benytte både smarttelefoner og nettbrett, forklarer Nils Vold.

- Hjemmesykepleiere vil alltid ha en oppdatert pasientjournal tilgjengelig på mobil og nettbrett. Her vil varslinger dukke opp slik at brukerne kan får hjelp, sa Jan Ivar Borgersen, administrerende direktør i Visma Unique, da pilotforsøket ble lansert i mars.