Slik bør vi lage kjernejournalen

Slik bør vi lage kjernejournalen

Kjernejournaler blir innført i helse-Norge. - Men ikke la it-eksperter bestemme, advarer forsker.

Lovendringen som ble innført rett før sommeren åpner opp for en kjernejournal. Selv om veien dit fremdeles er lang, samlet Helsedirektoratet og Abelia i går i Oslo 150 helsespesialister for å diskutere muligheten og umuligheten av en slik løsning for Norge.

- Det er uheldig at vi setter i gang et arbeid under navnet "kjernejournal". Det er et feil begrep, fordi det egentlig er ikke en journal. På svensk sier man ”pasientoversikt" og på engelsk "patient summary". Men det er for sent å endre det nå, sier helsedepartementets statssekretær Dagfinn Sundbø.

Ifølge Sundbø er minst 17 land i Europa i gang med å utvikle en eller annen form for kjernejournal, og Norge ligger på dette område slett ikke fremst i feltet.

- Noen ganger er det greit å dra nytte av at vi ligger bak, og kan lære av andre, sier Paul Chaffey i Abelia.

NYHETSBREV OM HELSE OG IT

Mer debatt

Sentral i en løsning for kjernejournal er at en rekke enkle, men viktige, opplysninger om hver pasient er tilgjenglige for helsepersonell. Hvilke opplysninger det skal gjelde blir opp til hvert enkelt land, men trolig blir informasjon om kroniske sykdommer og medisinbruk mest vanlig. Med slike opplysninger slipper pasienter å ta mange prøver om igjen, i tillegg til at helsepersonal i nødsituasjoner fort ha tilgang til kjerneopplysninger om pasienten.

Lovendringen som Stortinget vedtok før sommeren åpner opp for en kjernejournal, men hvordan den skal utformes er fremdeles usikker. Det kan ta alt fra et til flere år før lovendringer er nedfelt og godkjent i oppfølgende tiltak.

- Snakker man med folk rundt omkring er vel nesten alle enig om at vi skal ha en eller annen form for kjernejournal. Men det er en illusjon å tro at det er nok. Vi trenger mye arbeid parallelt rundt andre typer informasjonsutveksling. En elektronisk kjernejournal er ikke løsningen på alt, advarer Sundbø.

MELD DEG PÅ SEMINAR OM HELSE-IT OG SIKKERHET.

Statssekretæren inviterer til mer diskusjon rundt temaet, også rundt spørsmålet hvem eier pasientdataene i en slik kjernejournal, hvem har tilgang til den, og på hvilken måte tilgangskontroll skal brukes.

- Prinsipielt er all helseinformasjon pasientenes eiendom, men det oppleves ofte at det er legen som eier dem, sier Sundbø.

Sundbø presiserer at det ikke er behandlingen i seg selv som medfører frustrasjon hos pasientene, men ofte overgangen fra en del i behandlingen til neste.

- Jeg snakker ofte med pasienter som sier at de ble fantastisk mottatt på et eller annet sykehus. Men dagen de skulle hjem og få oppfølging, startet problemene. Det er samhandlingen mellom ulike tjenester som medfører irritasjoner. Mye av det kan vi løse med en kjernejournal, sier han.

Lederen i Datatilsynet, Georg Apenes, mener at personvern ikke behøver å stå i veien for en kjernejournal. Les videre på neste side!

Les om:

IT-Helse