VEKSTMARKED: Telenor Objects vokser steg for steg - men nå begynner det å svinge, sier Johan Ivarson. (Foto: Ahlert Hysing)

VEKSTMARKED: Telenor Objects vokser steg for steg - men nå begynner det å svinge, sier Johan Ivarson. (Foto: Ahlert Hysing)

Velferdsteknologi snart i pluss

Telenor Objects har tapt 35 millioner i de tre årene fra 2012 til 2014. Men i år er målsettingen 30 millioner i omsetning og positiv bunnlinje.

Ingen er i tvil om at velferdsteknologi er et enormt vekstområde om vi ser fem-ti år fram i tid, men få om noen har greid å kapitalisere på det så langt. For fire år siden startet Telenor selskapet Telenor Objects med fokus på velferdsteknologi i kommunene.

- I starten hadde vi nok litt overdrevne visjoner og vi var nok ute i tidligste laget. Men etter hvert har vi justert kursen og bygd stein på stein. Du kan godt si at det har vært en bratt læringskurve.  Og nå begynner det å løsne. I 2013 hadde vi 15-20 kommuner på kundelista. Nå har vi 100 kommuner, sier daglig leder i Telenor Objects Johan Ivarson.

I 2014 hadde Telenor Objects 4,5 millioner kroner i inntekter og 7,4 millioner i minusresultat. I 2015 var omsetningen oppe i 20 millioner og fortsatt negativt resultat.

- Målsettingen for i år er 30 millioner i omsetning og positiv bunnlinje. Vi har valgt å følge markedet med en forsiktig satsing. I dag er vi bare fem ansatte. Likevel mener vi å være vel forberedt på den veksten som er forventet innen velferdsteknologi, sier Johan Ivarson.

Trygghet: The Icebreaker

Trygghetsalarmer har være «icebreaker» for Telenor Objects. Når Helsedirektoratet bestemte at de gamle analoge alarmene skulle erstattes med digitale, ble det en betydelig etterspørsel i mange kommuner der Trysil Kommune gikk i spissen. Dette har etter hvert utvidet seg til også mer omfattende digitalt tilsyn.

Enormt vekstpotensial

Telenor har også innad i Telenor Norge ledet av Stein Tømmer fokusert på smartløsninger på bred basis i kommunene.

Med en moderat effekt av velferdsteknologi kan andelen som bor på sykehjem reduseres fra 27 til 22 prosent i 2040. Dermed er innsparingen ca 23 milliarder kroner i årlige kostnader relativt til dagens organisering, viser en utredning Telenor har fått utarbeidet av Ny Analyse.

En middelstor svensk kommune kan spare 20 millioner svenske kroner per år om de går over til e-hjemmetjeneste. Västerås er en av de kommuner som har kommet langt. Crister Mattsson i forskningsinstituttet Swedish ICT Acreo, har i lengre tid studert hvordan bredbånd via fiber kan spare penger i e-hjemmetjenesten.

- Er dere sterkt nok satt opp til å utnytte den markedsveksten som nødvendigvis må komme innen  velferdsteknologi?

- Vår strategi er å vokse med markedet og kundene. Vi ser nå sterkt vekst og den kan vi fortsette i takt med behovet, sier Ivarson.