It-bransjen større enn antatt

Offisielle tall fra SSB fastslår at det er rundt 70.000 ikt-ansatte i Norge. Pål Alfstad Haug har funnet 50.000 til.

Publisert Sist oppdatert

En masteroppgave fra NTNU har konkludert med at Norge har opp mot 120 000 it-ansatte – som utgjør cirka fem prosent av total sysselsetting i landet. Dette er et vesentlig høyere tall enn det Statistisk Sentralbyrå (SSB) opererer med – 70 000.

De 50.000 dukker opp når man tar høyde for foretak som ikke er representert i den tradisjonelle ikt-statistikken. Tallet SSB innhentet i 2005 regner alle sysselsatte innen ikt-firmaer som ikt-tilsatte, om de så er sekretærer, selgere eller annet. Den samme tellingen gjelder i andre næringer, slik at folk som jobber med it i for eksempel Ica ender opp med å ikke bli regnet med i statistikken.

Forfatter av masteroppgaven, sivilingeniør Pål Alfstad Haug, utdyper:

- Bransjestatistikk har tidligere telt it-folk som jobber i it-foretak, som for eksempel Bekk og programvareutviklende firmaer som Opera. Da ligger tallet på 70.000. Men man har ikke undersøkt andre næringskoder. DNB Nor, som driver med banktjenester, har for eksempel også mange it-ansatte som ikke har blitt telt med, sier han.

OECD-mattestykke

Haug medgir at det ville vært en gigantisk oppgave å spørre alle firmaer i Norge hvor mange ikt-ansatte de har, og har derfor basert seg på tall fra OECD. OECD har beregnet tettheten på ikt-personell i forskjellige næringer. Deretter har Haug undersøkt 267 bedrifter i fire av OECDs 62 hovednæringer for å sjekke hvordan disse ligger an i Norge. Resultatet viser at 2,2 prosent ansatte i disse bedriftene er ikt-spesialister.

- Det er basert på dette vi har beregnet at det er 50.000 ekstra ikt-ansatte i Norge. Da har vi kun telt med ikt-spesialister, det vil si folk som i hoveddelen av sitt arbeid utvikler, betjener og drifter ikt-systemer. Kompetente brukere av avanserte, sektorspesifikke programverktøy eller kontorstøtteverktøy er ikke regnet med, sier Haug.

Svært fornøyd

Per Morten Hoff, generalsekretær i Ikt-Norge, har foreløpig ikke fått sett på masteroppgaven, men jubler like fullt over tallenes tale.

- Det har vært vanskelig å kartlegge hvor mange som jobber med it som ikke er ansatt i it-bransjen. Vi manglet gode tall. Tallene viser hvor omfattende vår næring er. Norge er sterke på it! Det er ganske imponerende, vi er landets tredje største næring målt i omsetning, sier han.

- Hvorfor er det så viktig å tallfeste næringen?

- Det er viktig å se hvordan næringen utvikler seg, og tallet er særlig nyttig i diskusjoner med politikere. De sier gjerne at de satser på industri fordi «det er så fryktelig mange ansatte». Men vi føler at det er likedan i it-bransjen, og kan nå overfor politikere slå fast hvor mange ansatte bransjen har, sier Hoff.

Høyere?

Haug opplyser at tallenes tale ikke er 100 prosent klare foreløpig, fordi de ikke er oppdaterte.

- Nye tall for ikt-intensitet fra OECD vil mellom høsten 2008 og vinteren 2009 avgjøre om vi kan konkludere med disse tallene. Enn så lenge ser vi at en stor andel av ikt-bransjen befinner seg utenfor den tradisjonelle ikt-bransjen, sier han.

Hoff tror tallet kanskje kan bli enda høyere.

- Jeg har en mistanke om at det er enda flere ansatte. SSB ligger gjerne to år bak skjema, og vi har hatt to år med veldig stor vekst nå med nærmere 10.000 ansettelser. Vi kan nok plusse dette på SSB-tallene. Da er vi oppe i 130.000, sier Hoff, men tar samtidig forbehold om at enkelte av de 10.000 ansettelsene kan ha blitt rekruttert fra én it-stilling til en annen.

Et annet funn i oppgaven er at dess større foretaket er, desto større prosentvis andel av de ansatte er ikt-spesialister.