Illustrasjonsfoto

FORSTÅELSE: Det er stor forskjell på det å bruke og det å forstå teknologi. Forståelsen er viktig for fremtiden, bruken kommer av seg selv. Norske skoleelever bør undervises i programmering på lik linje som matematikk, fysikk og naturfag. (Illustrasjonsfoto)

Får kidsa kode i 2015?

KOMMENTAR: Programmering bør innføres som eget fag i grunnskolen, på linje med matematikk og fysikk.

Lille Norge er i endring. Oljeprisen faller, kronekursen likeså og en tidvis panikk griper om seg. Hva skal vi leve av om ti år? Om 15 år? Visst har vi penger på bok, men å tro at det sagnomsuste Oljefondet er nøkkelen som skal sikre det gode liv holder ikke. Vi må styre den kollektive innsatsen en annen vei. 

It har lenge vært tenkt som en verdig arving når velferdssamfunnet Norge ikke lenger kan betale sykehus og pensjon med oljekroner. For at det i det hele tatt skal fungere, trenger landet kloke it-hoder, gode produkter og god og velfungerende politikk som kan stå ansvarlig for å sørge for at samfunnet utvikler seg i riktig retning. Norge har infrastruktur, investeringskroner og til og med gunstig lovgivning for data sammenlignet med land det er normalt å sammenligne seg med. Nå trengs en plan for utnytte fordelene. 

Teknologi og data er forholdsvis nye greier - de første virkelige brukbare datamaskinene med samfunnsnytte ut over forskning og big business kom så sent som i 1977 med Apple II og kanskje viktigere her i Nord-Europa, Commodore 64 fra 1982. Det er bare i overkant av 30 år. 

Siden den gang har utviklingen gått raskt. Kanskje alt for raskt. Slik jeg ser det, har utviklingen fra "datamaskinen som et verktøy" til "datamaskinen som en forbrukervare" gått så fort at det offentlige ikke har greid å henge med i svingene, med tanke på utdanning. Data i grunn- og videregående skole var lenge begrenset til tekstbehandling, regneark og "databasebygging" med Microsoft Access. Noen hederlige unntak hadde tilbud om enkel programmering i Basic (riktignok som valgfag).

I dag har digitaliseringen i skolen kommet et stykke lenger siden jeg selv gikk på ungdomsskolen. Skolebøker er digitaliserte, elevene får egen skole-pc og/eller nettbrett, og leverer hjemmeleksa via internett. Problemet, slik jeg ser det, er at å bruke digitale løsninger, nettbrett og pc, er langt fra det samme som å forstå. Samfunnet trenger ungdom som mestrer verktøyene og teknologien som forandrer verden, og det holder ikke å være flink til å dele bilder fra smartmobilen eller oppdatere status på Facebook.

​Kidsa må lære hvordan teknologien fungerer, og hvordan den kan utnyttes.

Tidlig i desember satte skoler over hele verden av en skoletime til Kodetimen. Over 5 000 norske elever fordelt på over 100 skoler deltok i årets arrangement, i regi av ildsjelene i organisasjonen "Lær Kidsa Koding". I fjor var det over 55 millioner elever som deltok over hele verden.

Kodetimen er et fantastisk godt og viktig initiativ, og når jeg beskrev denne ene timen som årets viktigste skoletime i artikkelen, så mente jeg nettopp det. Her er jeg er i altfor godt selskap. Foruten de mange dyktige frivillige som stiller på skolen for undervise en time i programmering, har teknologipersonligheter som Bill Gates støttet årets kodetime i hjemlandet, og Steve Jobs skal ha sagt at "alle barn bør lære å programmere en datamaskin - fordi det lærer deg å tenke". I år var til og med verdens mest innflytelsesrike mann, den amerikanske presidenten Barack Obama, ute med en hyllest til "Hour of Code"-initiativet der han blant annet sa at nasjonen "trenger ungdom som mestrer verktøyene og teknologien som kommer til å forandre måten vi gjør omtrent alt på."

Den korte sitatsnutten fra president Obama inneholder en høy grad av komplisert sannhet. Teknologien forandrer alt, og vi trenger folk som mestrer den.

Å bygge teknologikompetanse i skolen er ikke gjort over natta, men initiativer som Kodetimen og Lær Kidsa Koding viser at det går an å lære selv elever på lavere trinn i barneskolen å programmere. Det er også tydelig at det er mange som står parat til å hjelpe med å utarbeide en læreplan med kompetansemål som vil ruste elevene til å møte kravene i et teknologisk samfunn.

At det haster, og at tiden begynner å bli knapp er dessverre også tydelig. Land som Storbritannia, Finland og Estland er allerede i gang, og flere er godt i gang med planlegging. 

Jeg er ikke alene når jeg påpeker viktigheten av - og ønsker meg - programmering som eget fag i grunnskolen, på linje med matematikk, fysikk og naturfag. Slik jeg ser det, er programmering helt essensielt for å ruste det norske samfunnet for en digital fremtid. Likevel tviler jeg på at vi kommer til å se en læreplan for koding i 2015, men kan samtidig håpe at styrken som demonstreres ved initiativer som Kodetimen og frykten for dalende kronekurs kan få politikerne til å ta teknologi i skolen på alvor. Da kan kanskje it bli den nye oljen for velferdsstaten Norge.

Kommentar