Glem null hjemmekontor og spør heller hvorfor vi møtes

Debatten om hjemmekontor har blusset opp igjen. Nylig har Novo Nordisk fjernet muligheten for hjemmekontor og krever full, fysisk tilstedeværelse. Det er del av en tendens vi ser spre seg fra USA, der flere store selskaper går samme vei. Ofte med utgangspunkt i et produktivitetsargument: At vi jobber bedre, raskere og mer effektivt når vi møtes fysisk.

Men stemmer det egentlig? Ja, for noen gjør det. Men jeg vil også påstå at det finnes bedre målestokker enn produktivitet. For uansett om kontoret er stedet vi jobber aller mest effektivt, så er det der vi bygger kultur.

Hjemmekontor for produktivitet – kontoret for relasjoner

Jeg kjenner det fra meg selv. Jeg elsker hjemmekontoret mitt. Det er satt opp med den nyeste teknologien for nettmøter, som gjør det enkelt for meg å jobbe eksternt. Når jeg jobber hjemme, kan jeg konsentrere meg og få mer gjort. Ingen små avbrytelser, ingen spontane møter, ingen kaffemaskin-prat som tar lengre tid enn man tror.

Men det betyr ikke at plassen min på kontoret er overflødig for meg. Tvert imot. For når jeg drar inn på kontoret, opplever jeg spontan kunnskapsdeling, sparring og gode ideer fra kollegaer jeg aldri selv hadde tenkt. For ikke å snakke om kantinesamtalene som ikke handler om arbeidsoppgaver, men om opplevelser, interesser og personlighet. Og nettopp det er limet i samholdet og samarbeidet mellom kollegaer. Et lim det er vanskelig å oppnå på samme måte hjemmefra.

Kultur rimer på konkurransekraft

Teknologi kan kopieres. Prosesser kan kopieres. Dokumenter kan kopieres. Men en sterk kultur er vanskelig å kopiere. Og det gjør kultur til ikke bare en konkurransekraft, men en av de mest robuste konkurransefordelene. En konkurransefordel som avgjør om vi kan tiltrekke og beholde talenter, innovere og løse de komplekse problemene som krever mer enn ett hode.

Vi skal bruke teknologien når den er best – til å gjøre arbeidet effektivt, fleksibelt og inkluderende på avstand. Jeg ser hver dag hvordan nettmøter kan gi muligheter og skape effektivitet. Særlig når alle deltar på like vilkår bak skjermen. Men vi må også tørre å anerkjenne at selv de beste digitale løsningene ikke kan erstatte den kulturen som oppstår når vi møtes fysisk. Og vi må huske dem som sitter bak skjermene – for eksempel på en internasjonal forbindelse – når vi flytter timer fra online- til fysisk kontor.

Skap mening før regler

Mange organisasjoner diskuterer akkurat nå antallet dager i uken hvor ansatte skal være fysisk til stede på kontoret. To dager? Tre? Fire? Men jeg mener i langt større grad at det handler om å gi medarbeiderne en grunn til å være der. Å gjøre kontoret attraktivt. Dermed blir det en lederoppgave å sette rammene: Å tenke kontorinnredning på nytt, slik at den støtter samarbeid og skaper rom for både fellesskap og fordypning.

Kontoret er ikke dødt. Men det er dømt til å miste relevans hvis vi kun vurderer det på produktivitet. Vi må i stedet begynne å måle kontoret på kultur, fellesskap og tilhørighet. Det er her det skaper verdi. Og la oss innse at nettopp dette er et sterkere argument enn noe Excel-ark kan levere.