DEBATT | Christian Wiese, SAS Institute
Nå kommer året hvor KI må bevise sin forretningsverdi
Etter flere år preget av stor entusiasme og betydelige investeringer i kunstig intelligens (KI), går vi nå inn i en mer operasjonell fase. KI er allerede en integrert del av hverdagen og påvirker hvordan vi organiserer arbeid, tar beslutninger, kommuniserer og utvikler digital infrastruktur.
KI skal ikke lenger bare fungere – den må kunne dokumenteres, måles og integreres i både virksomheter og samfunn. Verden preges av økonomisk usikkerhet, økende cybertrusler, energikrise og klimautfordringer. Dette øker også kravene til ansvarlighet, åpenhet og nytteverdi.
Fra pilot til konkrete resultater
Mange norske virksomheter har testet generativ KI gjennom pilotprosjekter. Nå melder de kritiske spørsmålene seg: Hva har vi egentlig oppnådd? Har løsningene skalert, og hvordan kan de skaleres videre? Hvilken effekt har de hatt på produktivitet, kundeverdi og risiko? 2026 blir året der prosjektene må vise konkrete resultater, både økonomisk og samfunnsmessig.
Kravene til KI-prosjektene blir særlig viktige i kritiske sektorer som bank, forsikring, offentlig forvaltning og telekom. Her holder det ikke at KI bare er innovativ. Den må også etterleve regelverk, forretningslogikk og etikk.
Autonome KI-agenter endrer arbeidslivet
Agentbasert KI, som selv analyserer, handler og tar beslutninger, blir en realitet i flere norske virksomheter. Slike løsninger brukes allerede innen kundeservice, markedsføring, helseadministrasjon og produksjonsovervåking. I Norge har automatisering vært en naturlig del av virksomhetsutviklingen i flere tiår, og KI-agentene representerer neste steg.
De endrer også måten vi organiserer arbeidet på, samtidig som nye yrker vokser frem – fra agentansvarlige til KI-arkitekter. Med økt autonomi følger også nye risikoer: Hvem har ansvaret hvis en agent tar feil? Hva skjer ved driftsstans i kritiske prosesser? I 2026 blir slike spørsmål flyttet fra teknologimiljøene til toppledelsen.
Syntetiske data – kritisk infrastruktur for ansvarlig KI
KI trenger trening, men lovverk, etikk og sikkerhet setter grenser for hvordan data kan brukes. Her vil syntetiske data få sitt gjennombrudd som strategisk ressurs. Denne teknologien gjør det mulig å trene og teste KI-modeller uten å eksponere sensitiv informasjon, og blir i 2026 en viktig nøkkel til skalerbar og ansvarlig KI.
KI som verktøy for sikkerhet og tillit
Med økt digitalisering øker også truslene. KI spiller en stadig viktigere rolle for å beskytte virksomheter og enkeltpersoner mot svindel og annen digital kriminalitet. Allerede i dag brukes KI for eksempel til å oppdage mistenkelige mønstre for å stoppe svindelforsøk før de får konsekvenser. Behovet vil bare øke. Dette handler ikke bare om teknologi, men om å bevare tillit til kritiske samfunnsfunksjoner.
Styring og ansvar er forutsetningen for å lykkes
En viktig lærdom for 2026 er at KI ikke kan styres ad hoc. Norge og Norden har tradisjonelt hatt høy tillit til teknologi, men styringsstrukturer har ikke alltid fulgt med. Det kreves styring på alle nivåer – fra etikk og åpenhet til ansvar og kvalitetssikring. KI-styring er ikke et hinder for utvikling, men en forutsetning for å lykkes.
Dette bekreftes også i IDC-rapporten Data and AI Impact Report: The Trust Imparative, utført av SAS Institute, som viser at manglende KI-styring er en av de største barrierene for å skape forretningsverdi – spesielt i Norden, hvor tilliten er høy, men styringsstrukturer ofte mangler.
Hva skjer med kvante-KI?
Interessen for kvanteteknologi vokser raskt selv om den fortsatt er noen år unna bred bruk. I 2026 vil flere norske aktører følge utviklingen av kvante-KI – særlig innen simulering, legemiddelindustrien, finans og avansert analyse.
KI på solid grunnlag
2026 blir året KI-teknologien må stå på et solid grunnlag. For å lykkes kreves mer enn kraftige modeller og skytjenester.
For å lykkes kreves mer enn kraftige modeller og skytjenester. Det kreves åpenhet, styring, kompetanse og et felles ansvar – fra utviklere og leverandører til beslutningstakere og brukere.
Det kreves åpenhet, styring, kompetanse og et felles ansvar – fra utviklere og leverandører til beslutningstakere og brukere.
Norge står i en særstilling til å gå foran i dette teknologiske skiftet. Vår erfaring med å kombinere innovasjon og langsiktig samfunnsansvar gjør oss godt rustet til å vise hvordan KI kan iverksettes både effektivt og ansvarlig. 2026 kan bli året vi tar dette steget – samlet og målrettet.
