KOMMENTAR | Hans-P. Nygård-Hansen
Ungdommen svikter ikke IT-fagene – Voksne misforstår fremtiden
Søkertallene til IT-studier faller, og forklaringen som gis er at unge ikke lenger vil kode. Det er en for enkel analyse av en langt mer kompleks virkelighet. For det som egentlig skjer, er at en ny generasjon gjør rasjonelle valg i møte med et arbeidsliv i rask endring.
Henning Meese har helt rett i én ting i sin lederartikkel 24. april: det er noe underlig ved at interessen for IT-studier faller i en tid hvor teknologi aldri har vært viktigere. Tallene fra Samordna opptak viser en tydelig nedgang, og det er lett å la seg provosere av det tilsynelatende paradokset. Hvordan kan det ha seg at en generasjon som er oppvokst med teknologi på alle kanter, ikke i større grad ønsker å jobbe med den?
Men kanskje er det ikke ungdommen det er noe galt med. Kanskje er det vår forståelse av både teknologi og kompetanse som henger igjen i en virkelighet som allerede er i ferd med å forsvinne.
En ny generasjon leser fremtiden annerledes
Gjennom arbeidet mitt, både som foredragsholder, innholdsskaper og forfatter av Mennesket vs Maskinen, er jeg svært opptatt av hvordan teknologisk utvikling ikke bare endrer arbeidsoppgaver, men også hvordan vi vurderer verdi, trygghet og mening. Det vi ser nå, er ikke nødvendigvis en mangel på interesse for teknologi, men et skifte i hvordan unge mennesker vurderer fremtiden sin.
Hans-Petter Nygård-Hansen
Hans-Petter Nygård-Hansen er teknologihumanist, forfatter og foredragsholder med fokus på teknologiens påvirkning på mennesker, samfunn og arbeidsliv. Han er fast kommentator i Computerworld.
Internasjonal forskning fra blant annet OECD og World Economic Forum viser at unge i økende grad prioriterer mening, fleksibilitet og livskvalitet når de velger utdanning og karriere. Lønn og status betyr fortsatt noe, men det er ikke lenger tilstrekkelig. Samtidig vokser det frem en økende bevissthet rundt hvordan teknologi påvirker samfunnet, enten det handler om personvern, psykisk helse eller maktkonsentrasjon hos de store plattformaktørene. Dette er en generasjon som ikke bare bruker teknologi, men også observerer konsekvensene av den.
KI endrer spillereglene
En faktor som i stor grad mangler i denne debatten, er hvordan kunstig intelligens allerede er i ferd med å redefinere hva det vil si å jobbe med IT. For bare få år siden var det å lære seg å kode en sikker inngangsbillett til et attraktivt arbeidsliv. I dag ser unge mennesker at stadig mer av det som tidligere var spesialisert kompetanse, kan automatiseres.
Verktøy som ChatGPT og GitHub Copilot skriver kode raskere enn de fleste juniorutviklere, og utviklerrollen er i ferd med å bevege seg fra produksjon til orkestrering. Dette er ikke bare en teknologisk endring, men en psykologisk en. Hvis inngangsbarrieren til yrket oppleves som lavere, og konkurransen samtidig øker globalt, er det ikke rart at noen stiller seg spørsmålet om dette fortsatt er det tryggeste valget.
Jeg har skrevet flere artikler om hvordan teknologiselskapenes forretningsmodeller i økende grad handler om å effektivisere bort menneskelig arbeidskraft. Det er ikke en konspirasjon, men en logisk konsekvens av økonomiske insentiver.
Unge mennesker ser dette. Kanskje ikke alltid bevisst, men de kjenner på det.
Teknologiparadokset vi ikke snakker om
Det finnes også et annet paradoks som sjelden løftes frem. Jo bedre og mer brukervennlig teknologien blir, desto mindre interessant blir det for mange å forstå hva som skjer under panseret.
Vi har sett det før. De fleste av oss bruker strøm hver eneste dag, men de færreste vil bli elektrikere av den grunn. Teknologi beveger seg i samme retning. Den blir mer tilgjengelig, mer abstrakt og mer integrert i alt vi gjør, samtidig som avstanden til det tekniske øker.
Dette betyr ikke at behovet for kompetanse forsvinner. Det betyr at den endrer karakter.
Tillit og trygghet i teknologibransjen
I tillegg kommer en dimensjon som jeg mener undervurderes kraftig, nemlig tillit. Gjennom flere år har jeg vært kritisk til hvordan plattformgigantene opererer, spesielt når det gjelder barn og unges psykiske helse. Vi har sett hvordan algoritmer optimaliseres for oppmerksomhet, ikke nødvendigvis for menneskelig velvære.
Dette påvirker hvordan unge ser på bransjen som helhet. Hvis teknologi i økende grad forbindes med overvåkning, avhengighet og kommersiell utnyttelse, er det ikke gitt at det oppleves som et attraktivt sted å bygge en karriere.
Det kanskje viktigste skiftet handler likevel om hva vi legger i begrepet trygghet. Tradisjonelt har IT blitt sett på som et trygt valg fordi etterspørselen har vært høy og lønningene gode. Men trygghet i 2026 handler ikke bare om å få jobb. Det handler om å være relevant over tid, om å bidra til noe meningsfullt og om å stå i et yrke som ikke forsvinner eller radikalt endres over natten.
Det handler om å være relevant over tid, om å bidra til noe meningsfullt og om å stå i et yrke som ikke forsvinner eller radikalt endres over natten.
Her er det interessant å se mot helsesektoren. Europa står overfor en betydelig mangel på helsepersonell i årene som kommer, noe både WHO og OECD har advart om. Dette er yrker som krever menneskelig nærvær, empati og fysisk tilstedeværelse, kvaliteter som er langt vanskeligere å automatisere.
Kanskje er det ikke tilfeldig at flere unge søker seg i retning av det vi ofte omtaler som varme hender. Ikke fordi de vender ryggen til teknologi, men fordi de søker en annen type trygghet.
Konsekvensene av å misforstå
Hvis vi reduserer dette til at ungdom ikke vil kode, risikerer vi å treffe feil med både utdanningspolitikk og kompetansestrategi. Vi kan ende opp med å utdanne for gårsdagens behov, samtidig som vi undervurderer hvilke ferdigheter som faktisk blir kritiske fremover.
Ironisk nok kan det også svekke ambisjonene om digital suverenitet. For hvis vi ikke forstår hva slags kompetanse som trengs i en KI-drevet økonomi, blir det vanskelig å bygge den kapasiteten vi faktisk er avhengig av.
Løsningen er ikke å få flere til å kode for kodens skyld. Løsningen er å redefinere hva teknologikompetanse er.
Løsningen er ikke å få flere til å kode for kodens skyld. Løsningen er å redefinere hva teknologikompetanse er. Jeg har gjentatt til det kjedsommelige at vi må ta tilbake kontrollen over teknologien, og det gjelder i høyeste grad også her. Vi trenger mennesker som forstår teknologiens rolle i samfunnet, som kan bruke den ansvarlig, og som kan kombinere teknologisk innsikt med menneskelig forståelse.
Det betyr mer tverrfaglighet, mer fokus på etikk, mer kobling mellom teknologi og samfunn. Og det betyr at vi må slutte å tenke på koding som selve kjernen i IT-kompetanse.
Et tegn på modenhet, ikke svikt
Det er lett å tolke fallende søkertall som et problem. Men det kan også være et tegn på at unge mennesker tar mer informerte og reflekterte valg enn vi kanskje gir dem kreditt for.
Kanskje er det ikke ungdommen som har mistet interessen for teknologi. Kanskje er det vi som ikke har oppdatert vår forståelse av hva teknologi, arbeid og kompetanse faktisk betyr i en tid hvor maskinene i økende grad gjør jobben vi tidligere utdannet mennesker til å utføre.
