Slutt med skremselsoverskriftene - vær heller tydelige i bestillingen

Dette er et tilsvar til sjefredaktør i Computerworld, Henning Meese, sitt innlegg: «Det er bare å innse: Kidsa vil ikke kode».

I sitt innlegg skriver Meese at årets søkertall til IKT-fag tolkes som nok et tegn på sviktende interesse. Men diskusjonen bommer på det viktigste: Problemet starter ikke i Samordna opptak. 

Problemet starter lenge før Samordna opptak. Det handler om hvordan vi omtaler bransjen. 

Han alluderer til at dagens ungdom er passive teknologi-konsumenter. At de ikke er interessert i hva som skjer «under panseret». Men hva er det egentlig vi tilbyr dem å være nysgjerrige på?

En bransje som selv fremstår usikker på egen fremtid, er vanskelig å velge.

Misvisende

Hans Petter Nygård-Hansen skriver i sitt tilsvar at det ikke er «Ungdommen som svikter IT-fagene – Voksne som misforstår fremtiden». 

Jeg tror ikke vi misforstår fremtiden. Jeg mener at vi skaper et misvisende bilde på fremtiden. 

De siste årene har mediene og store deler av IT-bransjen selv bidratt til et bilde preget av støy, selvmedlidenhet og usikkerhet. Det snakkes om nedbemanninger, metning og at «det ikke er behov for flere utviklere». Samtidig vet vi at teknologi vil prege og omforme alle deler av arbeidslivet i overskuelig fremtid. Det henger ikke sammen.

Teknologien skal ikke bort, den skal endres. Hvorfor forsvinner nyansene i alle overskriftene?

For en 19-åring som skal velge utdanning, er dette mer enn bare motstridende signaler. Det er forvirrende. Og i mangel på tydelig retning, velger mange noe annet.

Det er ikke rart.

Ansvar for egen utvikling

Derfor er det heller ikke særlig treffende å diskutere om vi har «nok» søkere til studieplassene. Spørsmålet er om vi klarer å gjøre IT relevant, attraktivt og tilgjengelig nok for de menneskene vi faktisk trenger. Hvilke retninger er nyttigst nå? 

Vi snakker for lite om hva jobbene faktisk er og blir. Hva betyr det å jobbe med teknologi om én måned? Om ett år? Om ti år? Hvilke roller vokser frem, og hvilke som forsvinner? 

Det er lov å endre mening underveis. Men fraværet av retning er ikke et tegn på fleksibilitet, det er et tegn på at vi ikke tar ansvar for egen utvikling.

En realitetsorientering på hvilke teknologier som er på vei ut og hvilke som vokser frem er bra. Skremselsoverskrifter derimot er lite produktive. 

Veiene finnes, og løsningene finnes. Men de krever at vi løfter blikket. 

Alternative løp

Vi må slutte å tro at svaret kun ligger i flere tradisjonelle studieplasser. Fremtidens kompetanse bygges også gjennom alternative løp: Målrettede kurs, upskilling-programmer og tettere samarbeid med lokalt næringsliv. Utdanning må i større grad speile faktiske behov. Kodehodeprogrammet som vi i Jobloop leverer i samarbeid med Nav er et godt eksempel på dette. 

Hvis behovet ikke lenger er flere som kan HTML og CSS, men flere som forstår systemer, skyplattformer og kunstig intelligens, må vi tørre å si det høyt. Og handle deretter.

Rekruttering til IT handler ikke først og fremst om antall studieplasser eller søkertall. Det handler om tillit til at bransjen vet hvor den skal. Først da kan vi bygge effektive og gode karriereløp sammen. 

Den tilliten må mediene hjelpe til å bygge opp igjen.