Illustrasjon: Hallvard Skauge

Gi meg en forbedret virkelighet

KOMMENTAR: Google Glass er satt på vent, kanskje var det litt for tidlig å blande digitale data på det ene øyet og virkeligheten på det andre. Det blir uansett en kort pause. 

Det er synd Google tar en brillepause. Men det er gledelig at det i alle fall er ti større produsenter som ønsker å satse i det samme markedet. Jeg har stor tro på den neste store konvergensen. Og denne gangen er det ikke snakk om at tele-, data- og mediebransjen smelter samme, det har den allerede gjort (slik man spådde på 1990-tallet). Nå er det virkeligheten og en digital verden som blir ett. Du tenker sikkert at vi er der allerede, med det ene øyet på mobilen og det andre øyet på alt det andre man har kjært – som familie, venner, pc og tv.

Vi skal selvfølgelig hakket videre.

Det var nemlig også noen annet som fikk mye oppmerksomhet på 1990-tallet, nemlig Virtual Reality og VR-briller. Her kunne du stå midt i en digital verden med 360 graders utsyn (ja, grafikken var så som så). Men du kunne både fekte og bokse i en virtuell spillverden. VR-brillen ble imidlertid ikke den store revolusjonen i spillindustrien man trodde.

Nå er heldigvis troen tilbake. Jeg vil ha en verden hvor digitalt smelter sammen med det som fysisk faktisk er i synsfeltet. Avansert utstyrte soldater har det. Mange biler har også digital informasjon i frontruten.

Jeg vil ha det samme når jeg beveger meg rundt.

Konseptet kalles gjerne Augmented Reality hvor digital informasjon presenteres i fremstilling av den virkelige verden.

En del apper har latt deg bruke dette en stund, for eksempel Flightrader hvor du kan holde telefonen opp mot horisonten og få informasjon om flyet du ser på skjermen. Det finnes også apper som gir informasjon om historiske bygg – eller hvor nærmeste t-banestasjon er for den saks skyld.

Ved hjelp av GPS-en blir du lokalisert, og det digitale kompasset er behjelpelig med presis navigering med tanke på hvilken retning du holder telefonen.

Blant annet jobber IBM med et detaljhandelskonsept rundt det samme. Konseptet er at kunden som går inn i en butikk kan laste ned applikasjonen, fylle ut en brukerprofil og deretter bruke applikasjonen til å få informasjon om produktene i butikken som er av interesse.

Alt brukeren trenger å gjøre er å sikte smarttelefonen sin mot et produkt , og deretter vil applikasjonen bruke telefonens innebygde kamera til å identifisere produktet ved hjelp av forskjellige teknikker for bildeprosessering.

Når vi får en digitalt modifisert virkelighet kan vi ta øynene bort fra mobilen, heve hodet og konsumere informasjon.

Svaret er kanskje briller, eller en form for projisering rett på øyet – i alle fall vil vi får en integrasjon av teknologien i selve kroppen. Men la oss holde oss i et femårsperspektiv, kanskje kortere: Det digitale og fysiske rundt oss vil smelte sammen.

Jeg ble glad da jeg så hva Microsoft nylig viste frem under Windows 10-lansering. Som vi også har skrevet på cw.no viste de også frem et produkt selskapet kaller for HoloLens. Dette går rett inn i en digitalt forbedret verden. Det er en brille som lar brukerne manipulere og oppleve virtuelle produkter som bilder, video og hologrammer mens man beveger seg rundt.

Med brillene på får du bokstavelig talt "hands on" veiledning når noe for eksempel skal monteres. Med sensorer i brillene kan man også ta på hologrammene og flytte dem rundt. Bare tenk dette kombinert med 3D-printing ... Lag ditt egen design på en lampe, plasser det virtuelt i et hjørne – er du fornøyd, print den ut.

En digitalt forbedret (manipulert) virkelighet påvirker alle bransjer. Dette vil være og er en revolusjon innen design av hus, båter og kjøretøy. Fra en nettbutikk kan du prøve sko og klær foran ditt eget speil, eller se for deg den nye sofaen i stua.

Mulighetene er enorme, og det kommer nå. Om et par år går halvparten av oss med briller og mottar en konstant strøm av jobbrelatert informasjon på dagtid og har en helt ny underholdningsverden på fritiden.

Denne kommentaren har tidligere stått på trykk i Computerworlds papirutgave nr. 3.