IKT-politikk for en enklere hverdag og økt produktivitet
I stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge presenterer vi regjeringens nye IKT-politikk. En politikk som skal gjøre det enklere for deg og meg å bruke offentlige tjenester, og som skal legge til rette for effektivisering og økt verdiskaping.
Norge er et modent digitalt marked. En stor andel av befolkningen bruker internett daglig, og flere næringer har digitalisert sine forretningsprosesser med store effektiviseringsgevinster som resultat. Norge har også lykkes på mange områder i arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester. Statlige virksomheter og kommuner tilbyr stadig flere digitale tjenester og bruken av tjenestene øker kraftigFra 2010 til 2015 har bruken av offentlige tjenester på nett økt med 235 prosent.
Også sammenlignet med andre europeiske land har Norge kommet langt. EU rangerer for eksempel Norge som nest beste europeiske land på digitalisering. Dette er en framgang fra 2015 hvor Norge var på femteplass.
nn Mange offentlige virksomheter har kommet langt i sitt digitaliseringsarbeid, men det er mer å hente. Regjeringen varsler i meldingen økt innsats for at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med det offentlige. Vi skal også styrke innsatsen for at folk i minst mulig grad skal behøve å søke om noe de har rett på, men heller få saken behandlet automatisk. Et eksempel er frikort for helsetjenester hvor beløpene registreres automatisk og du får frikort når egenandelsgrensen er nådd.
Bedre digitale tjenester forutsetter at forvaltningen styrker arbeidet med informasjonsforvaltning. Fra å måtte be folk på nytt om å oppgi informasjon de allerede har levert til forvaltningen, skal informasjon til forvaltningen leveres kun en gang. Meldingen varsler flere tiltak for å legge til rette for dette.
De fleste tjenestene som folk vanligvis forholder seg til er kommunale. Samtidig har statlige virksomheter ofte et større samlet kompetansemiljø og mer ressurser enn den enkelte kommune kan ha. I meldingen legger vi derfor opp til at staten tar et større ansvar for å utvikle tjenester som også kommunesektoren kan benytte.
nn Et forsiktig anslag viser at offentlig sektor i 2014 kjøpte IKT for 16,6 milliarder kroner. Det er åpenbart viktig å sørge for at vi får mest mulig igjen for disse investeringene. Regjeringen har derfor fra 2016 etablert Digitaliseringsrådet. Rådet tilbyr kvalitetssikring av digitaliseringsprosjekter og skal bidra til at færre prosjekter overskrider sine budsjetter. Fra 2016 har regjeringen også tatt initiativ til å etablere en ny medfinansieringsordning for statlige digitaliseringsprosjekter. Her kan "gryteklare" offentlige prosjekter få finansiering om de forplikter seg til gevinstrealisering.
Norges framtidige konkurransedyktighet og evne til omstilling i offentlig sektor vil være avhengig av at vi i framtiden har tilgang på kompetent arbeidskraft som behersker den nye teknologien. Tilgang på tilstrekkelig IKT-kompetanse og IKT-forskning av høy kvalitet er derfor forutsetninger for vellykket digitalisering av Norge. Meldingen varsler flere grep på kompetanseområdet. Vi skal også sikre at alle kan delta i det digitale samfunnet.
Meldingen varsler at regjeringen vil inngå en samarbeidsavtale med KS om å utvikle et veiledningstilbud til innbyggere som har behov for hjelp til digital deltakelse. Dette kan for eksempel være en del av folkebibliotekenes veiledningstilbud.
IKT og digitalisering er verktøy for endring. Ikke minst er dette viktig fordi veksten i produktiviteten i Norge har gått ned og vi står overfor betydelige økonomiske utfordringer som forsterkes av fallende inntekter fra oljesektoren. Disse utfordringene må vi møte med en IKT-politikk som bidrar til at Norge kan omstille seg i tide.
