MULIGHETER: Med 75 millioner brukere er Gnu/Linux-markedet for stort til å ignorere, mener artikkelforfatteren. (Illustrasjon: Tux Paint logo av Bill Kendrick/Wikimedia Commons. Photoshop logo: Adobe. Montasje: Kenneth Christensen)

Jo, Linux-brukere betaler gjerne

KOMMENTAR: Photoshop-gründer Thomas Knoll tror ikke det vil lønne seg å støtte den frie plattformen Gnu/Linux. Han tar feil.

I anledning Photoshops 25-års jubileum stilte gründeren Thomas Knoll opp på en Q&A-sesjon på nettforumet Reddit. Da han fikk spørsmål om Photoshop noen gang ville finne veien til Gnu/Linux svarte han slik: 

- Uh... vi har tenkt på dette, mange ganger, og utfordringen er er at de fleste som bruker Linux egentlig ikke er vant til å betale for programvare.

Han la også senere til at jo, det kan nok skje en vakker dag, og pekte på at en del av koden er lagt til for enkelte Android-enheter. Android er, for de som ikke er klar over det, basert på Linux-kjernen.

Knoll har fulgt dårlig med i timen. Det er nesten utilgivelig både for en utvikler  og for en forretningsmann i it-bransjen å avfeie eller ignorere Gnu/Linux- markedet i dag.

Med utgangspunkt i at Knoll mest sannsynlig hadde slutt- og hjemmebrukeren i tankene da han svarte, så er det uansett fullstendig håpløst å tro at Gnu/Linux ikke har markedsverdi utover spesielt interesserte hobbybrukere og kodenerder. Til og med enterprise-analytikerne i Forrester Research påpekte i 2010 at Gnu/Linux hadde blitt akseptert og tatt opp i mainstream it-leveranser, internt og eksternt. 

Knoll har fulgt dårlig med i timen.

For ikke å snakke om globale giganter som Vmware, Oracle, Google, Red Hat, Netflix og Facebook som alle bruker og selger profesjonelle og innovative tjenester som lenge har styrt it-utviklingen.

La oss gå tilbake til desktop og sluttbruker, som tross alt representerer markedet for programvare som nevnte Photoshop. I skrivende stund anslår Linux Counter-prosjektet at det er omlag 75 millioner aktive Gnu/Linux-brukere i verden. Andre har anslått  at Gnu/Linux på desktop ligger på mellom ti og 15 prosent, mens noen igjen tror det er så lite som én prosent. Og det er ikke bare hjemme i kjelleren eller på en gammel, støvete laptop. Ta for eksempel München, den tredje største byen i Tyskland, som har byttet ut Windows-økosystemet med en egen ISO-sertifisert Gnu/Linux-distribusjon for sine over 15.000 brukere. Dette er ikke småtterier på noen som helst måte.

Sant, det er mange som velger Gnu/Linux over Windows og OSX med hovedvekt på pris.

Sant, det er mange som velger Gnu/Linux over Windows og OSX med hovedvekt på pris. Og etter hvert som distribusjoner som Ubuntu, Suse og Fedora (og deres mange derivater) har gjort en god jobb med å gjøre operativsystemet tilgjengelig for de fleste. Gratis programvarealternativer for brukerland - nettlesere, office-pakker, foto, multimedia og så videre - har etter hvert blitt svært så gode.

Ofte er det likevel fortsatt slik at gratis-alternativene ikke helt når opp til eller kan konkurrere med markedsledende produkter fra kommersiell sektor. Mens Libreoffice er et svært godt alternativ til Microsoft Office, og Gimp uten tvil kan konkurrere med Photoshop på mange områder, er det likevel funksjonalitet  i disse produktene som gratisalternativene ikke kan levere. Et (etter mitt eget syn) perfekt eksempel er manglende støtte i Gnu/Linux for å koble seg mot og benytte viktig og avansert funksjonalitet som integrert kalender og kontaktliste i Microsoft Exchange. Uten klientstøtte fra Microsoft må brukerne isteden forholde seg til redusert funksjonalitet, ta til takke med nettleserklient eller bite i det sure eplet og droppe Gnu/Linux for Windows eller OSX. Bra for Microsoft og Apple, trist for brukeren.

Denne mangelen på støtte har ført til behov for kreative workarounds som for eksempel den populære "Windows-på-*nix" programvaren Wine. Et Google-søk på "photoshop" og "wine" gir over 13 millioner treff, "photoshop" og "Linux" gir over 33 millioner treff. Det inkluderer instruksjoner om hvordan man kan kjøre Photoshop for Windows på Gnu/Linux, om det kommer til plattformen og lister over gratisalternativer.

Det er rett og slett umulig å ignorere betalende brukeres ønske om å se applikasjonene de bruker i jobb og på fritid i operativsystemet de selv foretrekker. 

Det skotter ikke på interessen. Selv om Photoshop siden tidenes morgen  har vært en av de mest populære applikasjonene på diverse piratbaser og P2P-nettverk, er det rett og slett umulig å ignorere betalende brukeres ønske om å se applikasjonene de bruker i jobb og på fritid i operativsystemet de selv foretrekker. 

Det spiller heller ingen rolle om "de fleste" brukerne, som Knoll sier ikke er vant med å betale for programvare. Så lenge størsteparten av den faktiske målgruppen (som uansett ikke er "de fleste" brukerne) er villige til å betale for å bruke sine foretrukne applikasjoner på plattformen de selv velger, så er i min mening markedet for stort til å overse. For min egen del ville jeg selv uten tvil kjøpe både Microsoft Office og Adobe Photoshop for jobbmaskinen, og for egne penger, dersom disse leverandørene bare ville støtte Gnu/Linux på klientsiden. Og med 75 millioner (og antallet øker) Gnu/Linux-brukere over hele verden er det faktiske, reelle og innbringende muligheter for både å utvide eksisterende og kapre nye markedsandeler.

For min egen del ville jeg selv uten tvil kjøpe både Microsoft Office og Adobe Photoshop for jobbmaskinen, og for egne penger.

De som ikke er overbevist kan ta en kikk på verdens største dataspillbutikk, Valves Steam. Steam-klienten ble lansert for Gnu/Linux i 2013, og per i dag er prosentandelen snaue én prosent. Det viktigste er at brukerne både kjøper og etterspør Gnu/Linux-versjoner av populære spill. Til nå er det omlag 500 spill og applikasjoner som er tilgjengelig for Gnu/Linux via Steam. En god begynnelse.

Jeg tror uten tvil at Gnu/Linux-brukere både er vant til, ønsker og ikke minst er villige til å betale for solide produkter - så lenge vi får muligheten til å gjøre det.

Kenneth Christensen er journalist i Computerworld, glad i fri programvare, er  villig til å betale, og har brukt, utviklet og jobbet med og på Gnu/Linux siden 90-tallet.