Derfor sjekker jeg helsen selv

Selvdiagnostisering er omstridt, og diskusjonen er blitt ganske intens i kjølvannet av alle appene og det nye digitale utstyret som er kommet på markedet og som gjør det lettere enn noensinne for folk flest å følge med på sin egen helseutvikling.

Noen hevder at den teknologiske utviklingen er i ferd med å gjøre oss alle til hypokondere. At teknologien sykeliggjør oss.

Selv er jeg blant dem synes det er positivt med ny teknologi som hjelpemiddel til bedre sunnhet og helse, men jeg vil fortsatt overlate de medisinske beslutningene knyttet til min egen helse til legene.

Etter å ha hatt forholdsvis hyppig kontakt med helsevesenet i mange år og erfart at forskjellige leger ofte fatter ulike beslutninger knyttet til de samme helseplagene, tror jeg det kan være nyttig at pasientene selv supplerer legenes informasjonsgrunnlag med mer enn bare synsing om sin egen helsesituasjon.

Og det er det større muligheter for nå enn før takket være ny helseteknologi tilgjengelig for alle. I tillegg til bare å fortelle legen om hvordan man har det, noe som strengt tatt bare er synsing om sin egen helse, er det nå lettere enn noen gang å legge frem konkrete data basert på målinger over lengre tid.

Men mange leger er fortsatt skeptiske og ikke vil ha denne tilleggsinformasjonen.

Her er min egen historie om hvordan jeg kom frem til at personlig helseteknologi kan være nyttig.

Den store fordelen med å sjekke blodtrykket selv regelmessig, er at man får et inntrykk av hva som er det normale, og hva som forekommer av avvik. Og da mener jeg ikke normen for hva som er for høyt blodtrykk, for lavt blodtrykk og normalt blodtrykk, men hva som er det vanlige for en selv.

Siden jeg sjekker blodtrykket hver dag selv, sitter jeg på informasjon som legen mangler.

Selv om jeg naturligvis mangler legenes faglige dyktighet, innsikt og kompetanse i vurderingen av hvilke konsekvenser blodtrykket har for min helse, har jeg likevel én stor fordel: Siden jeg sjekker blodtrykket hver dag selv, sitter jeg på informasjon som legen mangler når legen fatter en beslutning basert bare på én enkelt blodtrykksmåling under pasientenes besøk på legekontoret.

Etter hjerteproblemer for over 20 år siden har jeg fulgt det som synes å være den opptrukne sti for mange i min situasjon, med påvist diabetes, litt for høyt blodtrykk og kolesterolverdier som ikke er helt optimale. Jeg må svelge et aldri så lite arsenal av tabletter hver dag for å holde styr på det hele, og må jevnlig til kontroll hos fastlegen.

I løpet av de siste årene har jeg byttet fastlege flere ganger, dels som følge av flytting, og i tillegg er jeg blitt behandlet av fastlegenes sommervikarer. Dessuten har jeg havnet på sykehus et par ganger det siste året og fått diskutert problemstillingene knyttet til selvdiagnostisering også med andre leger.

Det er et begrenset antall remedier til selvdiagnostisering jeg har brukt. Jeg måler blodtrykket og sjekker blodsukkerverdiene. Men som sagt har jeg fått en god del legers respons på bruken av redskaper og teknologi til å følge med på egen helse. Og selv om jeg ikke prøver å fremstille dette som en objektiv spørreundersøkelse, har jeg i hvert fall grunnlag for å påstå at holdningene spriker.

Hver morgen, før frokost, gjennomfører jeg altså to helsekontroller på meg selv.

Den ene kontrollen har både tidligere og nåværende fastlege gitt meg ordre om å foreta, med testutstyr på resept: måling av blodsukkerverdien. Dette er en type egenkontroll som legene har anbefalt lenge og som de åpenbart har gode erfaringer med. Jeg har i hvert fall opplevd å få kjeft av legen fordi jeg til tider har sluntret unna. Så dette vil legene gjerne ha.

Den andre egenkontrollen, måling av blodtrykket, har jeg derimot møtt skepsis til blant legene jeg har hatt med å gjøre. Dette er en undersøkelse jeg selv har tatt initiativ til – og kjøpt testutstyr for egen regning. En av legene jeg har hatt befatning med, fnyste av det.

Men samtidig gjorde legen en aldri så liten feil som kanskje kunne vært unngått hvis legen hadde villet ta en titt på mine egne testdata?

Til legens forsvar skal det sies at han ikke var kjent med min sykdomshistorie da han trådte til i ferien som vikar for fastlegen i forbindelse med at jeg skulle til kontroll etter et sykehusopphold. På den tiden var jeg plaget av hyppige blodtrykksfall etter fysiske anstrengelser, med tilhørende nesten-besvimelser. Sammenhengen mellom nesten-besvimelsene og blodtrykksfall var dokumentert av mine egne blodtrykksmålinger, men tabellene og grafene på min mobil ville ikke legen se på, for dette var målinger utenfor legens kontroll og som derfor ikke var relevante, sa han.

Helsedata registrert av pasienten selv over tid bør kunne anses som et nyttig supplement.

På denne tiden humpet jeg rundt på krykker, og det var en fysisk anstrengelse å komme seg til legekontoret. Det viste seg også på blodtrykksmålingen som legen foretok, men fortolkningen var trolig gal. Det legen oppfattet som et lavt og pent blodtrykksnivå – jeg hadde blodtrykk som en 16-årig jente, sa han – var trolig en måling tatt i kjølvannet av nettopp et slikt blodtrykksfall og derfor ikke representativt for mitt vanlige blodtrykksnivå, som stort sett var for høyt – og mye høyere enn stikkprøven på legekontoret viste.

På bakgrunn av den ene målingen som legen hadde foretatt, justerte han medisineringen min, men det fikk ingen positiv innvirkning på blodtrykket – heller tvert imot. Det fortsatte å være høyt, samtidig med at blodtrykksfallene økte i hyppighet.

Og da jeg en stund etterpå byttet til en fastlege nærmere der jeg bor, ble medisineringen umiddelbart justert tilbake, i tillegg til at det ble foretatt andre justeringer. Og plagene – nesten-besvimelsene under blodtrykksfall – er nå nesten helt borte, selv om blodtrykket generelt fortsatt er litt i høyeste laget.

Selv om jeg altså ikke har noen faglig bakgrunn til å vurdere denne opplevelsen, har den i hvert fall styrket min oppfatning av at helsedata registrert av pasienten selv over tid bør kunne anses som et nyttig supplement til undersøkelser som leger og annet helsepersonell foretar der og da.

Derfor er jeg også glad for at jeg nå har en fastlege som gjerne vil ta en titt på de siste ukers målinger av blodsukker og blodtrykk når jeg er inne til kontroll, selv om hun naturligvis gjør sine egne mye grundigere målinger og undersøkelser før hun fatter sine beslutninger.

Toralv Østvang er redaksjonssjef i PC World og Macworld.