Tidenes ti beste datamaskiner

Gjennom datamaskinens historie har det kommer utallige maskiner på markedet, noen bedre enn andre. Svenske Mikrodatorn har sett tilbake og kåret sine favoritter.

LES OGSÅ: Tidenes ti verste pc-er

For en ukes tid siden hakket vi løs på en haug virkelig elendige maskiner. Nå skal vi gjøre det stikk motsatte. Her er listen over de tidenes ti beste datamaskiner:

Nummer 10: Commodore Amiga 1000 (1985)

I kåringen av tidenes dårligste datamaskiner kom Commodore høyt opp på listen med sin Vic20. Denne gangen kommer de nesten tilsvarende høyt opp på listen over gode datamaskiner.

På midten av 1980-tallet kjøpte Commodore opp et lite, nystartet selskap ved navn Amiga. Like etter oppkjøpet ble Amiga 1000 lansert, en maskin som ble historisk på grunn av sin evne til å kjøre multimedia og flere programmer på en gang. Det var det ingen maskiner som hadde klart tidligere.

Amiga 1000 benyttet seg av den samme prosessoren som Apple Macintosh, en Motorola 68 000. Det revolusjonerende med maskinen var måten den var bygd opp på, og at den hadde to ekstraprosessorer. En prosessor tok seg av grafikken og en håndterte lyd.

Grafikkprosessoren Denise gjorde maskinen i stand til å takle enkle 3D-modeller, video og avanserte tv-funksjoner, mens lydprosessoren Paula ga bedre lydgjengivelse enn sid-kretsen i Commodore 64. De nye mulighetene Paula ga, la grunnlaget for tracker-musikk.

Nummer 9: Osborne 1 (1981)

Den første bærbare datamaskinen så dagens lys i 1981, selv om bærbar kanskje er å ta i. Slepbar er et uttrykk som passer bedre på den 11,8 kilo tunge Osborne 1.

Prosessoren var en 4MHz Zilog Z80, mens minnet var på hele 64 kilobyte. Noen harddisk var maskinen ikke utstyrt med, men den hadde to 5,25-tommers diskettstasjoner. Den innebygde skjermen var fem tommer stor og leverte bilder i sort/hvitt.

Maskinen kostet, omregnet fra dollar, omtrent 12 000 kroner den gang. Da fikk du en rekke programmer med på kjøpet, blant annet tekstbehandlingsprogrammet Wordstar og regnearket Supercalc.

Osborne tabbet seg ut ved altfor tidlig å annonsere en etterfølger til Osborne 1, som resulterte i dårlige salgstall. Den typen tabber har i ettertid blitt kalt Osborne-effekten.

Nummer 8: Shuttle Sv24 Barebone System (2001)

Fram til for bare et par år siden var pc synonymt med kjedelige beige bokser. I 2001 tok Shuttle markedet med storm da de lanserte en mini-pc for hjemmebyggere. Maskinen var liten, veldesignet og billig. Selve kabinettet var produsert i aluminium og kun utstyrt med strømforsyning og hovedkort.

Lyd- og grafikkort var integrert på selve hovedkortet. Dermed måtte folk selv installere prosessor, minne, harddisk og cd-spiller etter eget ønske.

Nummer 7: Toshiba T1000 (1987)

Dette var den første virkelig bærbare dos-baserte datamaskinen. Maskinen var relativt liten og veide ikke mer enn 2,9 kilo, mer enn en kilo mindre enn nærmeste konkurrent. T1000 var også billigere enn de aller fleste andre bærbare maskinene på markedet.

Maskinen var utstyrt med 82-tasters tastatur, en 3,5-tommers diskettstasjon for 720KB-disketter, 512 kilobyte minne og innebygd modem. I tillegg hadde maskinen MS-Dos 2.11 lagret på en rom-brikke, som gjorde at maskinen klarte seg med en diskettstasjon på en tid hvor de fleste av konkurrentene hadde to.

Nummer 6: Apple Macintosh Plus (1986)

Den første Macintosh-maskinen kom I 1984, og selv om den var revolusjonerende, hadde den sine feil. Det største problemet var at internminnet var i knappeste laget. 128 kilobyte ble rett og slett for lite til at maskinen kunne brukes til noe nyttig.

For å bøte på problemene lanserte Apple en ny versjon av maskinen i 1986. Den nye modellen hadde den samme Motorola 68 000-prosessoren, men hadde fått hele 1 en megabyte internminne, som kunne utvides til hele fire megabyte.

Maskinen brukte de nye 800KB-diskettene og var utstyrt med en SCSI-port som blant annet kunne brukes til å koble til eksterne harddisker.

Apple produserte Mactintosh Plus-maskiner helt frem til 1990.

Nummer 5: MITS Altair 8800 (1975)

Ekspertene krangler om hvilken maskin som fortjener å bli omtalt som tidenes første personlige datamaskin. Mange holder en knapp på MITS Altair 8800. Det var i alle fall den første datamaskinen som greide å vekke interessen til massene av teknologientusiaster.

Maskinen ble solgt som byggesett og kom i en pakke med selve boksen, et hovedkort, en Intel 8080-prosessor og 256 byte internminne (ja byte, ikke kilobyte).

Altair 8800 kunne kun programmeres ved hjelp av knappene på maskinen, men det var før Bill Gates og Paul Allen startet opp et lite selskap kalt Micro-Soft (navnet ble stavet med bindestrek i starten). Ikke lenge etterpå kom de med en Basic-versjon som fungerte sammen med maskinen.

Det var ikke bare programmer fra Microsoft maskinen har felles med senere datamaskiner. Mye av oppbygningen og ideene i Altair 8800 skulle vise seg å føres videre i senere datamaskiner.

Nummer 4: Compaq Portable (1983)

I 1983 var Compaq fortsatt et relativt lite og ukjent selskap. Det ble det raskt forandring på etter at de lanserte sin Portable, den første 100 prosent kompatible IBM-klonen. En lansering som blant annet førte til rettslige krangler med IBM, som påsto at Compaq hadde laget en blåkopi av Bios-en deres.

Maskinen ble markedsført som bærbar, men som med Osborne 1, var det mer snakk om slepbar datamaskin enn bærbar datamaskin. Portable veide hele 12,5 kilo.

Compaq Portable var på størrelse med en koffert og utstyrt med en 4,77 megahertz Intel 8080-prosessor. Minnet var på voksne 64 kilobyte og lagring skjedde ved hjelp av to 5,25-tommers diskettstasjoner. Skjermen var på hele ni tommer og leverte friske bilder i fire forskjellige gråtoner.

Nummer 3: IBM Personal Computer Modell 5150 (1981)

12. august 1981 forandret IBM datamaskinens fremtid ved lansere tidenes første pc.

Teknisk sett var prosessoren det mest spennende med 5150. Maskinen benyttet seg nemlig av en kraftig 16-bits Intel 8080-prosessor. Dette på en tid da de aller fleste datamaskiner brukte 8-bits prosessorer.

Maskinen kunne leveres med en rekke forskjellige operativsystemer, blant annet CP/m og noe IBM kalte PC-DOS. Sistnevnte ble etter hvert bedre kjent under navnet MS-DOS, utviklet av Microsoft.

Det tok ikke mer enn 18 måneder før IBMs pc var senteret i en helt ny dataalder. Det kom produsenter som laget tilbehør og programmer, og som utga bøker og blader, alt med IBMs pc som midtpunkt.

Enda viktigere var alle IBM-klonene som kom i kjølevannet av 5150, og som var starten på en helt ny tidsalder for datamaskinen.

Nummer 2: Xerox 8010 Information System – Star (1981)

Maskinen fra Xerox, som ble kalt Star på folkemunn, er en av tidenes største flopper. Men flopp til tross, maskinen har satt dype spor etter seg. Den var med på å legge grunnlaget for den senere utviklingen av personlige datamaskiner.

Operativsystemet hadde et revolusjonerende grafisk grensesnitt som blant annet viste hvordan et dokument ville se ut som utskrift.

I bunn for det grafiske grensesnittet lå skrivebordet, et begrep som brukes den dag i dag på både PC og Mac.

Star hadde både mus og nettverksport, og kunne kobles til en laserskriver som klarte å skrive ut hele tolv sider i minuttet.

Maskinen var revolusjonerende, men tok aldri av. Det kan Xerox takke den ekstremt høye prisen for. Selskapet krevde over 100 000 kroner for 8010 Information System.

Nummer 1: Apple II (1977)

Apple II var ikke raskest, ikke først og solgte ikke best, men den var maskinen som la grunnlaget for de største forandringene i bransjen.

Maskinen hadde fire kilobyte internminne og en 8-bits prosessor. Minnet kunne utvides til hele 48 kilobyte.

Lagring ble gjort ved hjelp av vanlige kassetter og skjermen kunne bare vise store bokstaver. Den bød likevel på en rekke andre innovative løsninger som har gjort maskinen historisk.

Dette var Apples andre personlige datamaskin, og den første maskinen med fargegrafikk. Det var til og med mulig å koble den til en vanlig tv-skjerm. Det var også den første datamaskinen som kunne oppgraderes, og den første som kunne kjøre regnearket Visicalc.

Det mest revolusjonerende med Apple II var designet. Steve Jobs hadde lite til overs for datidens datamaskiner, som gjerne så ut som blikkbokser med ledninger stikkende ut både her og der. Han ønsket heller å lage en datamaskin som tok seg godt ut på skrivebordet. Apple II fremstår derfor som en ren, pen og lekkert designet datamaskin.

LES OGSÅ: Tidenes 25 verste dataprodukter