Tidenes ti verste pc-er

Siden de første skikkelige hjemme-pc-ene kom mot slutten av 70-tallet, har det vært mye rart å velge i. Mye av det bra, og nesten like mye virkelig dårlig.

LES OGSÅ: Verdens verste dataprodukter

Mang en datamaskin har vært så dårlig at den aller mest fortjente å bli kastet ut av vinduet, ned fra en fjellskrent eller kanskje å bli kjørt over av en dampveivals.

Helt siden pc-ene kom har det blitt levert maskiner som aldri skulle sett dagens lys. Virkelige helvetesmaskiner uten livets rett.

Amerikanske PC World har satt seg ned og mimret om gamle, og nyere, pc-er. Resultatet ble en kåring som lister opp det de anser som tidenes ti verste pc-er.

Det var en rekke maskiner som ble nominert, men kun ti skulle være med på listen til slutt. For å begrense utvalget noe, ble det bestemt at kun stasjonære maskiner fikk være med i kåringen.

Nummer 10: Dell Dimension 4600 (2003)

Den eneste dimensjonen denne maskinen sendte brukerne til var Dell-helvetet. Maskinen var så som så allerede når den var ny. Når Dells Dimension 4600 rundet omtrent året, og garantien gikk ut, begynte et flertall av maskinene å svikte.

Dell benektet så klar problemene. Kundene derimot var klare på at ikke alt var som det skulle. Hovedproblemet var sviktende strømforsyninger, en feil Dell ofte feildiagnostiserte som hovedkortproblemer.

Brukerne ble sure, Dell nektet for at noe var galt, og maskinen ender derfor opp som den tiende verste maskinen noensinne.

Nummer 9: New Internet Computer (2000)

Maskinen var billig, 199 dollar, men også ganske ubrukelig. Tanken var at den skulle fungere som en enkel nettklient.

Problemet var at maskinen benyttet seg av et plagsomt tregt modem for å kommunisere med omverdenen, dermed ble det så som så med nettklientfunksjonen.

Operativsystemet var Linux-basert og kjørte direkte fra CD-ROM. Fraværet av harddisk gjorde det umulig å installere nye programmer, og med mindre du var koblet opp mot nettet var det fint lite du kunne bruke maskinen til.

Ideen var god nok, maskinen kom bare noen år for tidlig.

Nummer 8: eMachines eTower 366c (1999)

Selskapet Emachines startet opp med brask og bram i 1999, og ble raskt en av de ledende pc-leverandørene i USA, mye takket være lav pris.

Etower 366c var grei nok på papiret, men i praksis var det ikke fullt så bra. eTower slet mye med maskinvareproblemer.

Strømforsyninger som døde, støyende vifter og dårlige modemer var bare noen av problemene brukerne måtte slite med.

Mange brukere opplevde også at maskinen slo seg på midt på natten, noe som var i overkant plagsomt når maskinen støyet som den gjorde.

Nummer 7: Commodore VIC20 (1981)

VIC20 er fortsatt elsket av mange, selv om den vel kanskje ikke har gjort seg fortjent til det.

Ja, den var den første hjemme-pc-en som hadde kommersiell suksess, og det var på VIC20 Linux-sjefen Linus Torvalds startet sin karriere.

Problemet var bare at VIC20 var en treg og dårlig maskin, selv etter datidens standarder. Den hadde bare 3,5 kilobyte tilgjengelig minne, andre maskiner hadde gjerne 16 kilobyte minne.

VIC20 kunne bare vise 22 tegn per linje og grafikken var elendig.

Det tok ikke lang tid før VIC20 ble erstattet Commodore 64, en maskin som faktisk fortjente å bli elsket.

Nummer 6: Texas Instruments TI-99/4 (1979)

Texas Instruments' forsøk på å komme seg inn i hjemme-pc-markedet feilet ettertrykkelig. Når en tar en titt på TI-99/4 er det lett å se hvorfor.

Den gang var det vanlig at pc-er fungerte sammen med vanlige tv-er. Det var ikke tilfelle for TI-99/4, som kun fungerte med en spesiallaget tv på 13 tommer.

I tillegg var tastene så små at de hadde passet bedre hjemme på en lommekalkulator. Klarte du først å skrive noe på maskinen ble teksten vist som skrikende, store bokstaver på skjermen.

Tenk deg om det fortsatt var slik, da kunne artikkelen du nå leser blitt vanskelig å komme seg gjennom. ELLER HVA SIER DU TIL Å LESE TEKST SOM DETTE OVER TID?

Texas Instruments prøvde seg igjen to år senere, med en oppgradert versjon av maskinen. Tastene var blitt mer brukervennlige, og du kunne bruke den med vanlig tv. Du kunne til og med skrive med små bokstaver.

Men det var for lite, for sent, og selskapet valgte kort tid etter å droppe satsingen på hjemme-pc-er.

Nummer 5: IBM PS/1 (1990-1994)

Dette var IBMs andre forsøk på lage en datamaskin for massene. Det første forsøket var PCjr, som feilet stygt. PS/1 var ikke mye bedre.

For å gjøre ting håpløst for brukerne valgte IBM å plassere maskinens strømforsyning inne i skjermen. Dermed ble det umulig å bruke en annen skjerm for den som måtte ønske det.

Ikke var det mulig å bruke vanlige ISA-kort heller, kort som den gangen var standard utvidelseskort for datamaskiner. Dermed var det bare å glemme å oppgradere maskinen.

Nummer 4: Apple III (1980-1984)

Mange Apple og Ipod-tilhengere er ikke gamle nok til å huske den tiden Steve Jobs ikke kunne gå på vannet, og gjorde feil som alle andre.

Apple III var en dundrende fiasko, mest takket være Steve Jobs krav til maskinens funksjon og design.

Historien forteller om Jobs krav om at Apple III skulle bygges uten kjølevifter. Han mente at aluminiumskabinettet burde fungere som én stor kjøler.

Det viste seg å være en tabbe av dimensjoner. Alle komponentene i maskinen gjorde at Apple III gikk så varm at hovedkort nærmest smeltet, og komponenter rett og slett spratt ut av plassene sine.

Alle problemene, kombinert med latterlig høy pris gjorde at maskinen floppet fullstendig. Apple måtte tilbakekalle de 14 000 første maskinene som ble solgt, og endte opp med å redesigne maskinen flere ganger, uten suksess.

Nummer 3: Coleco Adam (1983)

I 1983 laget leketøysprodusenten Coleco to revolusjonerende produkter. Det ene var hjemme-pc-en Adam, det andre var kålåkerdukkene. Bare ett av dem hadde noen fremtid, og det var ikke Adam.

Coleco Adam ble markedsført som den første komplette dataløsningen for hjemmet. Den kom med alt du trengte, inkludert skriver og kassettstasjon.

Problemet var bare at når du slo på maskinen fikk kassettstasjonen seg et strømsjokk som gjorde at alt som var lagret på kassetten ble slettet.

I tillegg hadde Coleco valgt å plassere maskinens strømforsyning i skriveren, en skriver som hadde det med å gå i stykker. Uten skriver, ingen datamaskin. Uten datamaskin, ingen suksess.

Nummer 2: Mattel Barbie PC (1999-2000)

På slutten av 90-tallet skulle det bli slutt på kjedelig, beige datamaskiner. Inn kom kreative og fargerike datamaskiner.

Mattel hev seg på bølgen og introduserte Barbie-pc-en. Den var rosa, og motbydelig for alle unntatt jenter under 10 år. Gutta fikk en tilsvarende Hot Wheels-pc.

Maskinen var treg, upålitelig og stygg. Den ble ingen slager, og produsenten som laget maskinene for Mattel gikk konkurs i desember 2000.

Nummer 1: Packard Bells PC-er (1986-1996)

Når PC World skulle sette opp listen over tidenes ti dårligste pc-er var det helt fra starten av klart at Packard Bell ville toppe lista. Problemet var bare å finne ut hvilken av maskinene fra selskapet som var verst.

I USA ble selskapets maskiner solgt med en rekke forskjellige produktnavn, alt etter som hvilken butikkjede som solgte dem. Maskiner solgt hos forskjellige kjeder var identiske bortsett fra navnet.

Mens selskapet var inkonsekvent i bruken av produktnavn, var det pålitelig på et annet område. Packard Bell lå nemlig alltid dårligst an i PC Worlds kåringer over selskaper med dårlig service og upålitelige maskiner.

Nesten 20 prosent av alle solgte Packard Bell-maskiner ble levert tilbake til butikken, fordi de rett og slett var altfor, altfor dårlige.

Packard Bell fikk seg i tillegg en stygg ripe i lakken når det kom frem at selskapet i stor grad benyttet seg av brukte komponenter når de bygde pc-ene sine.

LES OGSÅ: Verdens verste websider

HVA SYNES DU? Se hele debatten