Homo Deus

NRK’s programleder Thomas Seltzer, vanligvis enhver situasjons herre, sier i et intervju med Dagbladet at han føler en viss uro over ting vi datafolk driver med, først og fremst er han skeptisk når det gjelder et av våre fremste honnørord, kunstig intelligens. Seltzer fryser på ryggen når han hører snakk om enorme datamaskiner koplet sammen i globale nettverk. Systemer som besitter en million ganger mer kunnskap og erfaring enn noe enkeltmenneske.

Basert på denne uhorvelige viten kan vår Big Data- og skybaserte systemer pønske ut geniale løsninger på problemer som tidligere så uløsbare ut. Dette vil, mener Seltzer, på sikt føre til at millionvis av mennesker vil kunne miste sin funksjon i samfunnet fordi arbeidsplassene som tradisjonelt ville ha absorbert dem, ikke vil finnes lenger. Så skeptisk er Seltzer at vi aner at han ikke er så uenig med sitt eget «trygdebeist»  som  i TV-programmet  hans som kjent med brask og bram anbefaler «stay trygda».

Men etter å ha sett et av TV-programmene i Newton-serien ledet av Solveig Hareide skjønner jeg at det fins andre som ikke ser de samme problemene med den nye teknologien som de Seltzer ser. Den Arizonabaserte organisasjonen Alcor Life Extension Foundation har spesialisert seg på å fryse ned legalt døde kropper. Prosessen som firmaet utfører kalles på fint cryonics. Den døde kroppen blir preservert i flytende nitrogen som holder minus 196 grader, etter at diverse forholdsregler er tatt. Blant annet blir blodet og andre væsker i kroppen erstattet av en slags «frostvæske» for å hindre krystalldannelse når væska fryser.

Du kan slutte deg til denne fremtidsdrømmen.

En håper så at vitenskapen, basert blant annet på superintelligente datasystemer, om noen ti- eller hundreår skal kunne få dem friske og «telefrie» igjen. Du kan slutte deg til denne fremtidsdrømmen ved å betale et beløp til organisasjonen. Det er to opsjoner; den dyreste går ut på å fryse ned hele kroppen. Mindre pengesterke kunder kan velge å fryse ned kun hodet. For noen dager siden meldte avisa Vårt Land forresten at den første hodetransplantasjon sannsynligvis vil finne sted i 2018. Hvem har ikke noen ganger ønsket seg en annen kropp? Om noen fullkomne kropper av og til kan ha ønsket seg et annet hode skal være usagt.

Pr. 31. januar hadde Alcor 1618 kunder. 149 av disse lå allerede nedfrosset. Et av medlemmene er norsk. Filosofen Ole Martin har klokkertro på at de pengene han har betalt på noe sikt vil være en god investering.

Samtidig jobber andre foreninger i USA med å skape grunnlaget for vi skal kunne leve evig. Ja, du leste riktig. I programmet fikk vi være med på et vekkelsesmøte i organisasjonen People Unlimited. Der ble det ikke spart på kruttet. Evig liv var et absolutt must! Troende i menigheten sto for eksempel opp og vitnet om at de egenhendig hadde redigert sine egne gener med tanke på evig liv.

En futurist fra sjølveste Google spådde fra talerstolen at det snart ville bli mulig å laste opp hjernen som data til en nettsky. Du store verden! En av deltagerne på vekkelsen hadde til og med vært presidentkandidat så sent som i 2016. (Jeg hadde en stund et visst håp, men så viste det seg at han ikke het  Trump). Superavanserte biologiske metoder skal med avansert it skal bidra til kurere alt; kreft, alzheimer, parkinson, åreforkalkning... og aldring. Aldring er nemlig en sykdom! Hva sier du til å ha en helsesarbeider i form av en nanorobot i kroppen din for å foreta nødvendige online reparasjoner?

Kan det ha fått oss til å tro at mennesker lettvint kan erstattes av maskiner?

Den verdenskjente vitenskapsmannen og forfatteren av bestselleren Sapiens, Yuval Noah Harari, har skrevet en ny bok, Homo Deus. Her kommer han inn på noen av de samme tanker som vi har vært inne på ovenfor. Her antyder at vi kan være i ferd med å sette sluttstrek for arten homo sapiens. Ikke fordi vi  er i ferd med å bygge maskiner som har bevissthet slik vi har det. (Roboter har ikke bevissthet, roboter blir ikke forelsket i andre roboter). Men vi er i ferd med å bygge gigantiske nettverk av maskiner som tilsynelatende har intelligens. Google er et godt eksempel på et slikt system.

I følge Harari er vi gjennom vår måte å tenke på, i ferd med å dekople to egenskaper som i arten homo sapiens er tett koplet - intelligens og bevissthet. Evolusjonen har lært oss at også mennesket prosesserer data og handler på basis av resultatet. Vi er altså på en måte en prosaisk samling av algoritmer. Fordi maskinen kan utføre algoritmene langt raskere enn mennesket;kan det ha fått oss til å tro at mennesker lettvint kan erstattes av maskiner?

Hvis denne utviklingen får fortsette kan det komme til å føre oss til et veiskille. Hvilke problemer den nye arten som Harari kaller homo deus kan komme til å møte på den nye veien er svært vanskelig å spå. Kanskje har Seltzer et poeng?

Sigmund Hov Moen er frilansjournalist, høgskolelektor i it ved Westerdals, og teoretisk fysiker fra NTNU.