Illustrasjon: iStock

TIL FELLES GODE: Digitalisering og bruk av ikt som verktøy er sentrale virkemiddel for å utvikle nye løsninger til innbyggernes, næringslivets og samfunnets beste, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Hvor blir det av digitaliseringen i kommune-Norge?

KRONIKK: Kommunereformen byr på en historisk anledning til å bygge nye digitale og organisatoriske strukturer. Om kommunestyrene griper muligheten er heller usikkert, skriver kronikkforfatter.

Norske kommuner er blant de mest komplekse organisasjonene verden kjenner, i form av oppgaver og samhandlingspartnere. Kommunene bærer i dag store deler av det norske velferdssamfunnet på sine skuldre: de skal gi oss velferd og omsorg fra vugge til grav. Kommunene leverer i overkant av 180 lovpålagte tjenester, fra å sørge for gode kloakkløsninger til å forebygge kjønnslemlestelse av små barn.

Ingen kommuner i verden har et større oppgavemangfold enn de skandinaviske. Oppgaveveksten de siste tiårene har vært formidabel og utfordringene kommunesektoren står overfor er betydelige. Vi blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist. Frem mot 2040 vil antall innbyggere over 67 år fordobles. De offentlige budsjettene vil bli strammere og tiden har kommet for omstilling, gjøre ting på en smartere måte og gjennom det skape verdier og sikre velferden. Offentlig sektor må fornyes.

Teknologiutviklingen gir nye muligheter. Digitalisering og bruk av ikt som verktøy er sentrale virkemiddel for å utvikle nye løsninger til innbyggernes, næringslivets og samfunnets beste, og det er viktig for kommunene å følge denne utviklingen. Det stiller betydelig krav til sterke fagmiljø, til spisskompetanse, til bredde og ikke minst til digital kompetanse men kanskje først og fremst til evnen og viljen til å ta i bruk digitale løsninger. Digitalisering berører alle tjenesteområder i en kommune, og tjenesteproduksjonen foregår i økende grad digitalt.

Skal kommunene være i stand til å levere lovpålagte oppgaver med god kvalitet på en effektiv måte, må rådmenn, ordførere og kommunestyrer rundt om i det ganske land ta innover seg at det gjenstår et betydelig arbeid med å innfri Stortingets krav om et digitalt førstevalg i offentlig sektor.

Tiden er overmoden for norske kommuner til å ta et stort digitalt skritt videre.

Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i kommunene, som ble overlevert Stortinget i fjor, slår fast med bred penn at norske kommuner ikke tilbyr offentlige digitale tjenester til innbyggere og næringsliv i tråd med Stortingets mål. Det pekes på at spesielt mange av de små kommunene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å digitalisere sine tjenester og at mange kommunestyrer ikke prioriterer digitalisering fordi det oppleves kostbart.

Samtidig oppgir et flertall av kommunene at de ikke arbeider systematisk med å realisere gevinster av digitalisering. Dette underbygges ytterligere av en undersøkelse it-selskapet Evry nylig publiserte, som viser at så mange som seks av ti norske kommuner selv mener de mangler kompetanse til å hente gevinster av digitalisering.

Tiden er overmoden for norske kommuner til å ta et stort digitalt skritt videre. De kommunene som etter kommunereformen har valgt å fortsatt være liten må nå intensivere arbeidet med å digitalisere sine tjenester for å ikke sakte akterut. Om de ikke inngår i et oppgavefelleskap rundt digitalisering med andre kommuner, bør de snarest vurdere å gjøre det. Ingen ønsker A og B kommuner.

Og de kommunene som skal sammen i nye kommunekonstellasjoner har en historisk anledning til å bygge nye digitale og organisatoriske strukturer som gjør det enklere å samhandle med innbyggerne sine, høyne kvaliteten på tjenestene og frigjøre ressurser til flere og bedre tjenester.

Det blir spennende å se om kommunestyrene rundt om griper muligheten og prioriterer digitalisering i sine kommende økonomi og handlingsplaner.

Rune Kjølstad er seniorkonsulent i Vivento og tidligere ordfører i Røyken kommune.

Kronikk