Message taken?

Bare på universitetet i Oslo har deres nye studieprogram i informatikk 19 søkere per studieplass. Det er det mest attraktive studiet i landet, ifølge universitetet selv. Men dessverre er det mange kommende studenter som vil bli skuffet. De vil rett og slett ikke få oppfylt framtidsdrømmen sin. Det er rett og slett for få studieplasser.

I 2016 så vi også en økning i søkertallene til teknologistudier ved universiteter og høyskoler. Da var det dessverre bare ti prosent av total søkermasse som fikk studieplass. Også da var det manko på studieplasser.

Historien gjentar seg altså: Ungdom har forstått at teknologikompetanse er avgjørende for å skape framtiden. Næringen har i dag et stort kompetanseunderskudd og etterslepet vil bli enormt. Vi klarer rett og slett ikke å utdanne nok kandidater for å fylle behovene. Det er alvorlig, all den tid vi vet at alle næringer og offentlig sektor skal omstilles gjennom digitalisering. Konsekvensen av mangelen på teknologihoder er at vi også går glipp av ny verdiskaping i Norge. Det er derfor alarmerende at ikke regjeringen har økt kapasiteten på teknologistudier betraktelig.

“Jeg er glad for at dagens unge mennesker hører på gode råd og velger teknologi. Vi trenger flere som ikke bare forstår seg på den digitale verden, men som også kan være med på å utvikle nye løsninger med teknologi som verktøy”, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til årets søkertall.

Og han fikk følge av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner “Norge er blant de mest digitaliserte landene i verden. Skal vi utvikle kunnskapssamfunnet videre og beholde vår ledende digitale posisjon, er det helt avgjørende at vi utdanner nye teknologer.”

Men har de forstått alvoret? Kombinasjonen av ungdom som ønsker å studere teknologifag og en næring som er sulteforet på tilstrekkelig kompetanse bør være nok til at regjeringen oppretter flere studieplasser. I tillegg peker alle piler i digital retning. Likevel ligger Norge på jumboplass i OECDs statistikk over antall personer med høyere teknologiutdanning.

Da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram valgte regjeringen å ikke ta dette på alvor. De bevilget ikke midler til en eneste ny studieplass. Sammen med NITO, Tekna og Abelia var vårt krav minimum 1.000 nye studieplasser. Heldigvis leverte budsjettforliket, med sterkt press fra samarbeidspartiene, 500 nye studieplasser. Det er heller ikke tilstrekkelig.

Behovet for høyere teknologikompetanse er vel dokumentert, og etterspørsel vil bare øke.

Tidligere samme høst sa Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, at: “En viss treghet i omstillingen av utdanningssystemet er en fordel, også når det gjelder teknologikompetanse”. Han forklarer det med at “også i etterspørselen av teknologikompetanse vil det være konjunktursvingninger”. Behovet for høyere teknologikompetanse er vel dokumentert, og etterspørsel vil bare øke. Det må regjeringen ta høyde for i sin planlegging for Norges fremtid.

Regjeringen har en ny sjanse til å oppfylle studiedrømmen et rekordhøyt antall ungdom. I mai kommer revidert nasjonalbudsjett, og jeg håper de nå vil være med på å bygge Norges framtid.

Heidi Austlid er administrerende direktør i Ikt-Norge.